Ny studie: Vi bør kutte kjøttforbruket med 75 prosent

– Om alle mennesker spiste like mye kjøtt som europeere eller nordamerikanere, hadde vi definitivt ikke klart å nå de internasjonale klimamålene, og mange økosystemer hadde kollapset.

Uttalelsen kommer fra klimaforsker og professor Matin Qaim ved Universitetet i Bonn.

Qaim er hovedforfatter bak en fersk studie som ser på det globale kjøttforbrukets påvirkning på blant annet økonomi, sosiale forhold, helse, dyrevelferd og ikke minst klima.

Studien er publisert i Annual Review of Resource Economics, og konklusjonen er klinkende klar:

– Vi trenger å redusere kjøttforbruket drastisk. Helst til 20 kilo per person årlig, sier Qaim i en pressemelding.

De siste tallene fra Helsedirektoratet viser et forbruk på nesten 75 kilo kjøtt per nordmann i 2020. Det betyr at vi bør kutte med om lag 75 prosent, om vi skal følge de tyske forskernes råd.

Det samme gjelder for den gjengse EU-borger, hvor forbruket ligger på cirka 80 kilo kjøtt årlig.

Amerikanere og australierne, som har et forbruk på oppunder 100 kilo kjøtt hvert år, bør kutte en enda større andel.

Lett å gjøre noe med

Forskerne påpeker at det er mange klimautfordringer knyttet til kjøttproduksjon.

Blant annet legger produksjonen beslag på mye landareal, som gir mindre plass til naturlige økosystemer.

Dessuten produserer drøvtyggere mengder av gassen metan, som fører til økt global oppvarming.

At utslipp fra kjøttproduksjon, og da spesielt storfe, er svært høyt, bekrefter Anders Hammer Strømman. Han er klimaforsker og professor ved NTNU, og en av forfatterne i FNs klimarapporter.

– Å gå fra kjøtt til mer plantebasert protein, er noe klimapanelet peker på som ikke ubetydelig for å få ned det samlede klimafotavtrykket fra våre dietter, sier Strømman.

– Klimapanelet sier imidlertid ikke at vi skal ned på et gitt konsumnivå for å nå ulike klimamål, men man peker på det som et virkemiddel.

Klimaforskeren understreker at det er mange områder hvor dagens forbruk ikke er bærekraftig, og hvor vi er nødt til å tenke nytt.

– En av de tingene det kanskje er lettest å gjøre noe med, er å redusere litt på kjøttforbruket, sier han.

– Jeg tror det er realistisk å få til, og det reflekteres i menyene på restaurantene. Vegetarretter blir mer og mer populært, og den kommende generasjonen blir mer og mer bevisst.

Ikke alle må bli vegetarianere

Alle trenger selvfølgelig ikke å bli fullstendig vegetarianere, understreker Strømman, og det er heller ikke hensiktsmessig i enkelte deler av verden.

Det er de tyske forskerne enige i.

De poengterer at i en del land er det på grunn av jordforholdene vanskelig å få produsert nok av næringsrik, plantebasert mat året rundt – da er kjøtt viktig. I fattige land kan kjøtt- og melkeproduksjon også være en viktig inntektskilde.

Men så er det heller ikke i de fattige landene problemet ligger, men i de rike, vestlige landene.

Her må en holdningsendring og økt bevissthet til, mener forskerne.

Et land som allerede har tatt grep, er Danmark.

I fjor endret landets myndigheter sine kostholdsråd til kun å anbefale 350 gram kjøtt i uka, av hensyn til både kloden og helsa.

Dette er mindre enn hva de tyske forskerne ønsker seg, da 20 kilo kjøtt i året tilsvarer 385 gram i uka.

Må gjerne spise mindre enn anbefalt

I Norge er det Helsedirektoratet som gir nasjonale kostholdsråd. Deres anbefaling har i mange år ligget på 500 gram kjøtt i uka.

Divisjonsdirektør for folkehelse i Helsedirektoratet, Linda Granlund, sier de følger med på forskning på kosthold og gjør kontinuerlige vurderinger på om råd bør endres.

– Jeg ser at denne studien legger opp til en lavere maksanbefaling enn det vi har i Norge, og det er sånne ting vi følger med på, sier hun.

Ifølge Granlund har de ikke noen umiddelbare planer om å endre rådet om kjøtt, men hun understreker at Helsedirektoratets råd er en maksanbefaling.

– Det betyr ikke at du skal sørge for å fylle opp de 500 grammene i uka, men du skal sørge for å holde deg under 500 gram i snitt. Man må veldig gjerne spise mindre enn det, sier hun.

Generelt anbefaler Helsedirektoratet at man hovedsakelig spiser plantebasert, og mye mer av fisk og sjømat enn av kjøtt, sier Granlund. Dette fordi høyt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt er forbundet med sykdom.

Vil ha økte priser

De tyske forskerne mener at helseaspektet også er et viktig argument for hvorfor man trenger å redusere kjøttforbruket. Men det viktigste for dem er altså hensynet til klimaet.

– Vi trenger å bli mer bevisst på hva våre valg har å si for kloden. Det gjelder ikke bare mat, men også skjorta vi kjøper for en billig penge for kun å bruke én kveld på fest, sier Qaim.

Han mener også at økte priser og skatter på kjøtt kan være fornuftig.

– Det er en upopulær tanke, men kjøtt har en høy miljømessig kostnad, som ikke gjenspeiles i dagens priser. Det er fullstendig rimelig at også forbrukerne tar sin del av disse kostnadene.