Fryktet Breivik-kopier – slik lot høyreekstreme seg påvirke etter 22. juli

22. juli-angrepene blir betegnet som et tidsskille i høyreekstrem terror. Aldri før har én enkelt person klart å utføre en slik massiv massakre.

Miljøer innen sikkerhetstjenester fryktet det verste. De var bekymret for at angrepene skulle inspirere andre rundt omkring i verden.

I en ny studie har norske forskere sett på hvilken betydning Breivik har hatt for høyreekstreme miljøer siden angrepet i 2011. Hva håpet han å oppnå, og har den norske massemorderen lyktes?

Det enkle svaret er nei.

– Det er lite som tyder på at Breivik har hatt en direkte, taktisk innflytelse på høyreekstrem terrorisme i verden, med noen få unntak.

Det sier Tore Bjørgo til NRK. Han er leder og professor ved C-REX – Senter for ekstremismeforskning i Oslo.

Motstridende retninger

Ved å studere omtrent 30 ulike terrorangrep verden over, der Breiviks navn er nevnt, fant forskerne at svært få faktisk har prøvd å etterligne nordmannen.

– Våre funn peker på en måte i to motstridende retninger. Tilfellene viser at gjerningspersonene har latt seg inspirere av Breivik, men vi ser samtidig at svært få ønsket å bygge videre på angrepene fra juli 2011. Verken i omfang eller taktikk, sier Bjørgo.

Professoren tror at folk har en oppfatning av at Breivik faktisk har betydd mer for høyreekstreme enkeltaktører enn det som er reelt.

Likevel finnes det eksempler som viser at terroristen har hatt innflytelse.

Angrepet fem år etter

22. juli i 2016, på femårsdagen etter angrepene i Norge, ble ni mennesker skutt og drept på et kjøpesenter i München. Den 18 år gamle gjerningsmannen tok også sitt eget liv.

– Vi vet at denne mannen var opptatt av Breivik, og at han hadde lastet ned manifestet. Likevel var denne aksjonen preget av lite politikk og mye hevn. Den unge mannen var et tidligere mobbeoffer, forklarer Bjørgo.

Men i 2019 ble verden på nytt rystet av et større terrorangrep. Brenton Tarrant, en australsk høyreekstremist, klarte å drepe 51 mennesker i to moskéer i Christchurch på New Zealand.

Også her kan det virke som den norske terroristen spilte en sentral rolle. Selv uttalte Tarrant at Breivik hadde vært hans viktigste kilde til inspirasjon.

Ringvirkninger

– Det skal sies at den australske terroristen også lot seg inspirere av andre. Men vi vet at han tok noen operative råd fra Breivik. Han meldte seg blant annet inn i en skyteklubb, og han startet med dop for å bygge muskler.

Med unntak av dette var det lite som lignet på nordmannens angrep, forteller Bjørgo. Tarrant gikk blant annet spesifikt på muslimer. Hans angrep bestod av kun skyting, mens Breiviks hovedplan var bomben i Regjeringskvartalet.

– Indirekte kan man si at Breivik har påvirket Christchurch-terroristen, og vi vet at hendelsen i 2019 har hatt en del ringvirkninger.

Breivik ble avvist av ytre høyre

Forsker Lars Erik Berntzen, ved Universitetet i Bergen, har også studert høyreekstreme og høyreradikale miljøer i tiden etter 22. juli.

Han har sett nærmere på hvilken støtte Breivik har hatt i disse grupperingene.

Forskeren forteller at de aller fleste, fra starten av, tok sterkt avstand fra nordmannens handlinger.

– Han ble betegnet som et monster.

Men selv om de fleste høyreradikale reagerte på angrepene i Norge med fordømmelse, var det likevel grupperinger som hyllet Breivik. Særlig i Russland. De hyllet ham åpenlyst med plakater og lignende, forteller Berntzen.

Den viktigste grunnen til at støtten likevel var begrenset, er det sterke tabuet mot vold i Vest-Europa.

– Det at man holder menneskelivet hellig har hatt betydning, sier han.

– Skremmende

Forfatter av to bøker om 22. juli, Kjetil Stormark, mener det er et paradoks at terrorangrepene likevel har ført til mer aksept av tankegodset til terroristen.

– Det er jo det som er skremmende. Når ekstremister bygger opp denne type handlinger, så blir det en plattform for å få kommunisert eget tankegods ut til et veldig stort publikum.

Mediedekningen av terrorangrep er et stort dilemma for de vestlige demokratiene. Det gir en plattform til å spre forvrengt tankegods, mener Stormark.

Professor Tore Bjørgo mener man bør være forberedt på at nye angrep vil komme.

– Selv om Breiviks påvirkning kanskje har vært mindre enn først fryktet, så må man være forberedt på at det vil skje igjen. Christchurch skjedde jo først åtte år etter, sier han.