Mange nordmenn lever med kroniske smerter i ryggen. Det kan for eksempel være konsekvenser som følge av en prolaps. Og selv etter flere operasjoner kan plagene vedvare.
Når kirurgi ikke fungerer, er det spesielt én type behandling som stadig oftere blir etterspurt: epidural ryggmargsstimulering.
Metoden har vært tilgjengelig i Norge i over 40 år, men skal være lite forsket på.
I alle fall fram til nå.
I en ny studie fra St. Olavs hospital i Trondheim, slår forskere mer eller mindre fast at den kostbare behandlingen ikke fungerer.
– Med tanke på hvordan behandlingen øker, både i Norge og internasjonalt, blir nok mange svært overrasket over resultatene. Studien forandrer spillereglene. Det sier professor og nevrokirurg Sasha Gulati til NRK.
Studien er publisert i det anerkjente medisinske tidsskriftet JAMA.
Populær behandling
Årlig får mer enn 50.000 mennesker i verden denne smertebehandlingen. I Norge ligger tallet på omtrent 300.
Metoden består av at en strømførende ledning stimulerer baksiden av ryggmargen. Ledningen er koblet til et batteri, som er plassert under huden til pasienten.
I den nye studien deltok 50 pasienter med smerter etter ryggkirurgi. Alle fikk operert inn en stimulator.
Studien foregikk over ett år. I løpet av denne tiden hadde pasientene to runder med stimulering. De hadde også to runder med placebo (ingen stimulering).
Men ingen av dem visste når og hva som foregikk.
Verken pasientene eller kirurgene visste om stimuleringen var av eller på.
Svaret kom først når analysene var ferdige.
Denne illustrasjonen skal vise hvordan epidural ryggmargsstimulering foregår. Behandlingen er ikke uten risiko, ifølge forskerne.
Foto: Kari C. Toverud CMIKraftig placeboeffekt
Resultatene av den nye studien ga heller overraskende svar.
De viste at smertene, livskvaliteten og pasientenes aktivitetsnivå var det samme både med og uten stimulering.
Studien viser altså en kraftig placeboeffekt, skriver forskerne.
– Det viktigste funnet vårt er at behandling med ryggmargsstimulator ikke hadde noen reell effekt hos pasienter med vedvarende smerter etter tidligere ryggkirurgi, sier Sasha Gulati.
Sasha Gulati er professor og kirurg ved St. Olavs hospital i Trondheim. Sammen med kolleger har han gjennomført den nye studien.
Foto: Ole EkkerDeltager er overrasket
NRK har vært i kontakt med en av deltagerne i studien. Mannen ønsker ikke å stå fram med navn, men er overrasket over resultatene.
– Det er overraskende at forskerne ikke finner noen forskjeller, for jeg mener dette har hjulpet meg. Men det er så klart vanskelig å si hvor stor effekten har vært. Man skal heller ikke kimse av placeboeffekten, sier han.
Likevel understreker vedkommende at andre faktorer også kan ha hjulpet ham.
– Jeg har blitt bedre til å håndtere smerten over tid. Man lærer seg å leve med det. Jeg er også smartere i valgene jeg tar.
Han legger til at riktig medisinering også har mye å si.
– Skepsisen vil øke
Frode Kolstad er spesialist i nevrokirurgi og overlege. Han leder Nevrokirurgisk avdeling ved Oslo universitetssykehus.
Kolstad mener forskerne i Trondheim har gjort en viktig jobb. Og at studien er god.
Han sier at selv om behandlingen har vært tilgjengelig i Norge i lang tid, har det vært store variasjoner i tilbudet.
Overlegen tror den nye studien vil ha ringvirkninger, både i Norge og internasjonalt.
– Denne studien er publisert i et tidsskrift med høy prestisje, og folk vil lytte til resultatene. Artikler som kommer inn her, tror man på. Jeg tror skepsisen til denne behandlingen vil øke.
Han er ikke overrasket over resultatene.
Kolstad presiserer likevel at denne behandlingen kan være nyttig ved andre type skader. Men at det da er snakk om store nerveskader i etterkant av for eksempel en ulykke eller lignende.
Overlege Frode Kolstad tror den nye studien vil føre til at færre i Norge ønsker å tilby behandlingen.
Foto: Privat– Dum eller slem
Sasha Gulati og hans kolleger var usikre på effekten av behandlingen før de gikk i gang med forskningen.
Og kanskje med god grunn.
– Motivasjonen for å gjennomføre studien var en genuin tvil om at dette er en god behandling. Vi var bekymret for den økende bruken som foregår. Og at dette skjer i fravær av god dokumentasjon.
– Hvordan kan man innføre en slik behandling dersom resultatene ikke er godt nok dokumentert?
– Når det gjelder kirurgiske behandlinger og implantater, er kravet til dokumentasjon betydelig lavere enn det for nye medikamenter. En godkjennelse av FDA (Food and Drug Administration) i USA fungerer gjerne som et grønt lys for bruk i vanlig klinisk praksis, sier professoren.
Gulati mener studien også viser hvor viktig det er å gjennomføre forskning som er uavhengig av industrien.
– Dette er et eksempel på hvordan leger blindt stoler på industrien. I utstrakt grad tar man i bruk kostbar behandling uten tilstrekkelig dokumentasjon.
Han er helt klar i sin anbefaling.
– Ryggmargsstimulering bør etter mitt syn ikke tilbys utenfor godt planlagte kliniske studier. Dersom man bare fortsetter som før, er man enten dum eller slem.
NRK har prøvd å komme i kontakt med en av produsentene bak teknologien. Den norske talsmannen har sendt oss videre til den amerikanske presseavdelinga, hvor vi avventer svar.
