Sau revet av bjørn.
«Urettferdig», «uklokt», «byråkratisk» og «konfliktøkende» er noen av de kritiske ordene som brukes i høringsuttalelser fra Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS), Norsk Sau og Geit (NSG), og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL). Dermed blir Miljødepartementets forslag om nye erstatningsregler samstemmig avvist av de næringene som mottar erstatninger for tap av husdyr og tamrein.
MD har foreslått en tredelt erstatningsordning der «forhåndsutbetalt risikoerstatning» er første ledd. De to andre delene av ordningen er erstatning for dokumentert rovviltskade, og erstatning for udokumentert rovviltskade.
– Bekvemt for byråkratiet
– Opplegget med en teoretisk utregning av risikoerstatning fastsatt konkret for den enkelte driftsenhet, vitner om svært lite praktisk kjennskap til både beitebruk og rovdyrs utbredelse og levemåte, skriver NBS i sin høringsuttalelse til departementet.
NBS foreslår at Miljøverndepartementet skal vente i fire år med en ny erstatningsordning. Begrunnelsen er at ny teknologi for elektronisk overvåking av husdyr er i ferd med å bli utviklet.
Norsk Sau og Geit mener at MDs forslag «mangler virkelighetsforankring», men at det muligens er «bekvemt for byråkratiet».
– Men de er ikke målgruppen for en erstatningsordning, tilføyer NSG.
Ansvarsfraskrivelse
Norges Bondelag mener staten har ansvaret for å sette i verk og finansiere forebyggende tiltak mot rovdyrskader, og at forhåndsutbetalt risikoerstatning i praksis innebærer at dette ansvaret overføres fra miljømyndighetene til husdyreierne.
Norges Bondelag kan ikke akseptere en slik «ansvarsfraskrivelse fra myndighetenes side», heter det i brevet.
Både NRL og Reindriftsforvaltningen påpeker at ifølge MDs forslag kan enkelte reineiere komme i den paradoksale situasjon at de på grunn av rovdyrtap ikke klarer å oppfylle de produksjonskrav som er satt som vilkår for å kunne kreve rovdyrerstatning. Sametinget har også uttalt seg kritisk.
– Svært gunstig
Miljøverndepartementet får derimot støtte fra miljøvernorganisasjoner som Norges Naturvernforbund, Foreningen Våre Rovdyr og Norges Miljøvernforbund.
– Vi mener at dette blir en svært gunstig erstatningsordning for sau- og tamreinnæringene, skriver Naturvernforbundet i sin høringsuttalelse.
Foreningen Våre Rovdyr er positiv til risikoerstatning som utbetales på forhånd, og som forutsettes å skulle finansiere forebyggende tiltak. Norsk Miljøvernforbund støtter også denne tanken:
– Mens dagens erstatningsordning nærmest oppfordrer til «juks», det vil si å tillegge rovdyr større skyld i tapene enn det som er reelt, vil en omlegging gi incitement til både å passe bedre på dyrene og en mer positiv holdning til rovdyr, skriver leder Kurt Oddekalv i Miljøvernforbundets uttalelse.
Dyrevern
Mattilsynet mener at erstatningene bør økes, og i stor grad bli brukt til forebyggende tiltak. Mattilsynet begrunner dette med at «den faktiske situasjonen i mange områder med beitedyr og rovvilt ikke er forenlig med et dyrevernmessig forsvarlig dyrehold».
Finansdepartementet er også blant de mange høringsinstansene som har latt høre fra seg:
– Under forutsetning av at totalkostnadene ved rovdyrpolitikken ikke økes, har ikke Finansdepartementet merknader til utkastet til forskrift, heter det i den uttalelsen.