Ny film om invasjonen av Norge

– Jeg trodde jeg visste om alt som skjedde på sørvestlandet 9. april. Men et fotografi tatt 22. april, av en smilende norsk offiser blant tyske offiserer, fikk meg til å lure på hva som egentlig hadde skjedd her, sier regissør Helge Hundeide til NRK.

Tre år senere, på datoen for den tyske invasjonen, har dokumentarfilmen premiere på kinoer over hele landet.

I filmen møter vi ti krigsveteraner som forteller om sine opplevelser fra angrepet, som startet med tysk landsetting på Sola flyplass 9. april, til det var slutt 22. april i Dirdal. Sju nordmenn og flere tyske soldater falt i kampene.

• Se filmtraileren her

Obersten forsvant - majoren angrep

En nøytralitetsvakt på 800 mann fra Oslo (IR2) hadde kommet til Stavanger en uke før den tyske invasjonen, for å holde vakt rundt Sola flyplass. Men da de tyske soldatene ble landsatt 9. april, ga den norske bataljonens sjef, oberst Spørck, ordre om tilbaketrekning.

– Det oppsiktsvekkende var at han samtidig ga ordre om at ingen skulle skyte på tyske fly, eller gjøre noe aktivt overfor fienden, sier Hundeide.

– Da mistet de jo initiativet.

Oberst Spørck trodde han hadde fått klarering til å trekke styrken tilbake til Setesdal, lengst mulig vekk fra tyskerne. Han ga derfor ordre om at soldatene skulle følge etter han opp i Sirdalen for videre marsj over fjellet til Setesdalen.

– Han dro først. Men når sjefen ikke er tilstede lenger tar nestkommanderende, major Fredrik Brandt, ledelsen. Og han ga klar beskjed om at nå skal vi slåss.

Uforberedte soldater

Sammen med 800 soldater fra IR2 og etter hvert nesten like mange fra bataljonen i Rogaland (IR8) stables en styrke på beina for å bremse den tyske fremmarsjen.

Major Brandt hadde arbeidet med utvikling av en mobiliseringsplan. Om morgenen 9. april hentet han den frem og satte i gang mobilisering på Sviland i Sandnes. Utpå kvelden flyttet de alt utstyr og folk til Dirdal-området.

Unge gutter med kanskje to måneder militærtjeneste bak seg får beskjed om å sperre veien for de tyske styrkene, og skyte alle som ikke stopper på ordre.

– Dette var en vanskelig situasjon for de unge soldatene. I filmen forteller de hvordan de opplevde disse dagene, sier Hundeide.

Tyskerne går til frontalangrep og kampene raser i noen dager. Det slippes mer enn 300 flybomber over den norske hovedstyrken i Dirdal.

– Det handler om hvordan det er å havne i krig uten å være særlig forberedt, og om det kaoset som kan oppstå, sier regissøren.

– Ble fascinert av major Brandt

Den unge major Fredrik Oscar Brandt var fra Steinkjer i Nord-Trøndelag. Han hadde tatt over infanteriregimentet i Stavanger i 1939.

– Han var grensesjef i Kirkenes fra 1920-28 og vant til barske forhold. Han hadde bakgrunn som ingeniør, og kunne håndtere sprengstoff. Dette ble viktig i kampene i Rogaland. Nordmennene hadde ikke håndgranater, som tyskerne. Men Brandt laget håndgranater av blikkbokser med spiker og dynamitt.

Hundeide sier han ble veldig fascinert av Brandt, det han gjorde og det han sto for, og at han ønsket å finne ut hvorfor Brandt gjorde motstand.

– Jeg tror mange av ungdommene under ham merket en sterk vilje og en plan bak motstanden.

Brandt ble alvorlig såret i en trefning den 22. april, og døde på sykehuset to dager senere. I Dirdal står det en bautastein til minne om den modige majoren.

Soldater fra hele landet

Regissøren brukte sin journalistiske erfaring i arbeidet med filmen, og fant stoff i Riksarkivet, bilder hos krigsveteranene og klipp fra propagandafilmer i Tyskland.

Soldatene i filmen, som var mellom 90 og 95 år under opptakene, kommer fra Oslo, Sørlandet, Vestlandet og Trøndelag.

– Filmen ble første gang vist i Rogaland i fjor. Da dukket det plutselig opp en krigsveteran til, som vi måtte ta inn i filmen, sier Hundeide.

Etter nye opptak og klipping av filmen er det altså nasjonal premiere 9. april. Filmen vises blant annet i Drammen, Svolvær, Narvik, Tromsø, Steinkjer og Mandal, og kommer på kino i Oslo i løpet av våren.

Regissøren håper dokumentarfilmen kan være en del av et krigshistorisk opplegg ved kinoene.

– Historielag som interesserer seg for temaet kan ta kontakt med sin lokale kino og be om at filmen blir satt opp, oppfordrer han.

Vil fortelle og bevare historien

Helge Hundeide forteler at det er viktig for ham å bevare denne historien for fremtiden.

– Flere har gått bort etter at opptakene ble gjort. Og mange av dem hadde ikke snakket om det de opplevde før jeg intervjuet dem, sier han.

– Jeg vil at folk skal møte krigsveteranene og bli med dem på deres ferd gjennom de tildels traumatiske opplevelsene. Jeg mener det er overførbart også til vår tid.

Og fotografiet som satte regissøren på sporet? Det er tatt dagen etter at kampene var over. Etter den siste trefningen inngikk Brandt en avtale med tyskerne om at kampene skulle opphøre. Den norske offiseren på bildet var sjef for et av de norske kompaniene, og overtok styrken etter at Brandt ble såret. Bildet er tatt av en tysk krigsfotograf.