NVE har innført ny praksis – innrømmer at det kan føre til farlige utbygginger

Ikke alle reguleringsplaner blir lenger kontrollert av NVE. Dette kan føre til risikable utbygginger uten nok sikkerhet mot flom og skred.

Raset i Kattmarka i Namsos

RISIKO FOR SKRED: Trøndelag er blant de mest utsatte kvikkleireområdene i Norge. Dette kvikkleireskredet i Kattmarka i Namsos kommune 13. mars i 2009 tok med seg rundt ti boliger og hytter. Ingen personer omkom eller ble fysisk skadd.

Foto: Lars Erik Skjærseth / NRKFoto: Lars Erik Skjærseth / NRK

– NVE gikk tidligere gjennom alle geotekniske rapporter i planer og sa ifra hvis noe ikke var godt nok vurdert, eller dersom de fant feil. Denne ekstra kontrollen har vært nyttig, sier byplansjef Ragna Fagerli i Trondheim kommune.

Nå får kommunen identiske svar i retur når de sender ut ulike reguleringsplaner på høring til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Byplansjef Ragna Fagerli i Trondheim kommune

SVÆRT KRITISK: Byplansjef Ragna Fagerli i Trondheim kommune ber NVE revurdere den nye praksisen.

Foto: Nareas Sae-Khow / NRK

– Vi mener at NVE fortsatt bør sette seg inn i og vurdere planene de får på høring, ikke bare svare med en standardfrase, sier Fagerli til NRK.

Trondheim og Trøndelag er blant de mest utsatte kvikkleireområdene i Norge. Noen av de største kvikkleireskredene i nyere tid har gått her:

HISTORISKEBILDER
Rissaraset, 29. april 1978: 19 hus og gårder forsvant i løpet av 45 minutter. Én person omkom. Skredet ble starten på kvikkleirekartlegginga i Norge.
Rasgropa i Namsos
Raset i Kattmarka, 13. mars 2009: Et boligområde i Namsos raste ut i strandkanten, men ingen omkom. En baby ble nedkjølt og ti personer måtte hentes med helikopter.
KVIKKLEIRERAS PÅ ESP VED BYNESET
Raset på Byneset, 1. januar 2012: Ingen omkom i det store skredet på Byneset i Trondheim, men rundt 50 personer ble evakuert i løpet av flere dager.
Foto: Erik Thorberg / NTB | Kjartan Trana / NRK | Ned Alley / NTB

Varslet om nedprioritering

I slutten av 2017 informerte NVE alle landets kommuner at de ikke lenger ville hjelpe dem å kontrollere alle utbyggingsplaner, slik de har gjort før.

NVE forklarte at de fremover vil prioritere overordnede kommuneplaner, spesielt utsatte kommuner og saker hvor kommuner spesifikt ber om hjelp.

Men byplansjefen i Trondheim mener at en slik praksis fører til «betydelig merarbeid» for kommunene. Siden de selv må finne ut hva som kan være problematisk i hvert byggeprosjekt.

Dette kan være spesielt utfordrende for de små kommunene som ikke har egne fagmiljøer som Trondheim har.

Ber NVE endre praksisen

Ifølge byplansjefen bør dette ikke overlates til den enkelte kommune.

– Det ligger i NVEs samfunnsoppdrag at det skal ivareta de statlige forvaltningsoppgavene innenfor skredforebygging og gjøre samfunnet bedre rustet til å håndtere flom- og skredfare, sier Fagerli.

Derfor sendte hun et brev i august i fjor hvor hun ber NVE revurdere den nye praksisen.

Mener dere at NVEs kontrollfunksjon er svekket?

– Ja. Dette fører til at NVE kontrollerer færre reguleringsplaner, sier Fagerli.

Nå innrømmer NVE at deres nye prioritering faktisk kan føre til at det bygges ut på steder som ikke burde bygges ut.

NVEs risikorapport for 2021

NY RAPPORT: Denne NVE-rapporten var i utgangspunktet unntatt offentlighet.

«Konsekvensen er samlet vurdert til alvorlig»

NVE har laget en risikorapport for 2021. Der konkluderer de med at det er stor sannsynlighet for at det vil bli bygget mer i faresoner på grunn av dårlig kartlegging og arealplanlegging.

I rapporten skriver NVE at dette delvis er deres egen skyld:

Utdrag fra risikorapport for 2021 av Norges vassdrags-og energidirektorat (NVE) som ble sendt til Olje- og energidepartementet (OED) i november

Kan føre til farlige utbygginger

NVE skriver at det er en risiko for at kommuner «oppfatter manglende konkret uttalelse fra NVE som et klarsignal til å igangsette tiltak, slik at utbygging skjer i områder med utilstrekkelig sikkerhet mot flom og skred.»

Utdrag fra risikorapport for 2021 av Norges vassdrags-og energidirektorat (NVE) som ble sendt til Olje- og energidepartementet (OED) i november

Peker på alvorlige konsekvenser

NVE konkluderer slik:«Samlet er sannsynligheten for manglende kartlegging og arealplanlegging eller sikring mot flom, skred og overvann vurdert til høy, og konsekvensen er samlet vurdert til alvorlig.»

Rapporten var hemmelig

Også Dagsavisen og VG har omtalt NVEs nye risikorapport som ble sendt til Olje- og energidepartementet (OED) i november.

Rapporten var i utgangspunktet unntatt offentlighet, men fagforeningen Naturviterne fikk innsyn i den fra departementet. Fagforeningen består av akademikere med en mastergrad innen naturvitenskap eller realfag.

De er bekymret for at NVE ikke lenger følger opp kommunenes arealplanlegging like tett som før.

– Det er særlig bekymringsfullt at NVE selv innrømmer at en slik praksis har risiko i seg for at kommuner gjennomfører utbygging i områder som ikke er sikre mot flom og skred.

Det sier avtroppende forbundsleder Dagfinn Hatløy i Naturviterne til NRK.

Avtroppende forbundsleder i fagforeningen Naturviterne, Dagfinn Hatløy

BEKYMRET: Dagfinn Hatløy i Naturviterne mener regjeringen er ansvarlig for NVEs nye linje på grunn av manglende prioritering på flom- og skredsikkerhet i statsbudsjettet over tid.

Foto: Torbjorn Hundere

Flere kraftige advarsler

Flere har advart mot NVEs nye linje, viser dokumenter NRK har fått tilgang til.

Daværende Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag og Troms sendte brev til NVE i 2017 og 2018 hvor de var tydelig kritiske.

– I en tid med klima og natur i endring er det med undring og bekymring Naturviterne ser at NVE, som nasjonal fagetat på flom og skred, har trukket seg tilbake i senere år, sier Hatløy.

For NVE har ikke tenkt å endre praksisen. Tvert imot, de har planer om å sende ut en påminnelse til kommunene om deres nye linje, skriver de i risikorapporten.

Dobbelt så mange saker

Grunnen er at antall årlige plansaker er doblet siden NVE fikk det nasjonale skredansvaret i 2009.

NVE må ta utgangspunkt i de ressursene og midlene som er tildelt, forklarer direktør for skred- og vassdragsavdelinga, Brigt Samdal.

– Ut fra en samlet ressurssituasjon og en faglig prioritering gir vi bistand til de kommunene som vi mener har størst behov, sier Samdal til NRK.

I alle standardsvarene som blir sendt ut, viser de til at kommunen spesifikt kan be NVE om å se på spesielle utfordringer.

– Det er dessverre ikke slik at vi har mulighet til å se på alle detaljer i alle saker. Kommunene har i utgangspunktet et selvstendig ansvar for sin egen saksbehandling, sier Samdal.

Brigt Samdal er direktør for skred- og vassdragsavdelinga i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

MÅ PRIORITERE: Det forklarer direktør for skred- og vassdragsavdelinga i NVE, Brigt Samdal.

Foto: Anders Fehn / NRK

– Fare for at vi ikke fanger opp alt

Hvert år får NVE tilsendt rundt 10.000 dokumenter som handler om arealplaner og mulig risiko for utbygging. Disse skal gjennomgås av 16 arealplanleggere. Årlig blir nesten 100 reguleringsplaner stoppet på grunn av skredfare.

NVE har inntil nylig hatt kun fem årsverk på geoteknikk. Etter kvikkleireskredet i Gjerdrum har de fått ytterligere tre.

– Har dere egentlig nok folk til å kontrollere alle disse sakene?

– Vi har de ressursene vi har. Men hvis vi kunne fått flere ansatte, kunne vi fått gjort mer og en bedre jobb, sier regionsjef Kari Øvrelid i NVE.

– Er det en risiko for at dere ikke klarer å fange opp saker som burde blitt fanget opp?

– Ja, det er en fare for at vi ikke fanger opp alt. Men vi har gjort en risikovurdering av hvor i landet det er størst risiko for skred og flom. Vi prioriterer ressursene slik at vi får brukt mest tid på disse kommunene, sier Øvrelid til NRK.

Hei!

Har du lyst til å dele noen umiddelbare tanker? Eller har du konkrete tips vi bør kikke nærmere på? Ta gjerne kontakt.

Jeg har tidligere rapportert om blant annet useriøse konsulentselskap som jobber med kvikkleirefilleristing av spedbarn, trusler om skoleskyting, sabotasje av vindkraftutbyggingulovlig hjemmebrenning og dumping av lakseluskjemikalier.