Over 60 studenter i organisasjonen Orbit ved NTNU bruker både fritid og studietid på å utvikle de små satellittene som skal ut i verdensrommet.
Nå jobber de med å utvikle de to satellittene SelfieSat og FRAMSat-1. SelfieSat skal monteres på en rakett til sommeren.
Den skal ta selfie ute i rommet av bilder som publikum sender inn av seg selv. Målet er å lære studentene og bygge en ekte satellitt.
Tar selfie
– Når den går i bane rundt jorda vil den orientere seg sånn at den har jorda i bakgrunnen. Så vil det komme en selfie-stikk ut og peke inn mot skjermen, forteller prosjektleder Andreas Westre i SelfieSat.
– Da kan vi laste opp hvilket som helst bilde som vises på skjermen, og knipse bilder med jorda i bakgrunnen. På den måten får vi en selfie fra verdensrommet, forklarer han videre.
Studenter fra flere tekniske og ikke-tekniske fag er med i organisasjonen, og deltar i byggingen av satelitten som skal skytes opp med SpaceX, samtidig med en rekke andre småsatellitter.
SATELLITTEN: Studentene har brukt både fritid og studietid på arbeidet med å utvikle denne satellitten i Trondheim.
Foto: Jøte Toftaker / NRKFikk gladnyhet før jul
Den andre kubesatellitten studentene i Trondheim har bygd, FRAMSat-1, blir også historisk. Dette blir den første satellitten som skytes ut i bane fra europeisk jord.
Like før jul kom nyheten om at prosjektet har vunnet en gratis plass for oppskyting. Det skjer fra oppskytingsstasjonen på Andøya i Nordland.
– Det er så stort for oss. Jeg er kjempestolt over teamet vårt. Det er helt fantastisk, sier teknisk leder Mari Linnerud fra Orbit ved NTNU.
TEAMARBEID: Å utvikle og bygge satellitter krever et godt samarbeid. Mari Linnerud er teknisk leder i studentorganisasjonen Orbit.
Foto: Jøte Toftaker / NRK300 kilometer over jorda
NTNU bygger et eget kontrollrom for småsatellittene, og herfra styres satelittene. Studentene får også gode jobbmuligheter gjennom arbeidet med satellittene.
Studiestedet opplyser om at flere bedrifter rekrutterer studenter fra dette arbeidet.
Men for å holde kontakten med satelittene må det store antenner til. På taket til NTNU står det store antenner som gjør at studentene kan snakke med satellittene som passerer Trondheim 14 ganger i døgnet, 300 kilometer over bakken.
FØLGER MED: Disse stor antennene står på taket av NTNU i Trondheim, og bidrar til at studentene kan snakke med satellittene som går i bane rundt jorda.
Foto: Jøte Toftaker / NRK– Det går noen minutter mellom hver gang vi kan kommunisere med satellitten. Da snakker vi generelt om telemetri, hvor mye strøm den bruker, og hvor varmt det er, forteller prosjektleder Torbjørn Brattvold i FRAMSat-1 til NRK.