– Det er trist når faddere sier at «det er kun på fylla vi får gode diskusjoner», og ber fadderbarna «ta med seg konkurranseinstinktet», for da kan du vinne ei stor spritflaske. Alt handler om fyll.
Selv fikk 21 år gamle Wivi Amundsen sitt første møte med konseptet fadderuke da hun startet på NTNU-studiene for to år siden.
– Jeg deltok i starten, men følte jeg bare diltet etter. Fadderuka er som nok en russetid, sier Amundsen.
I år begynte hun første året på et nytt studium ved samme universitet, og igjen er hun blitt introdusert for det hun kaller en to uker lang fyllefest. Hun reagerer på at fadderne oppfordrer til spritkonkurranser, drikkeleker og «å kjøre på enda hardere enn i går».
Men nå tør hun å droppe fadderuka.
– Det er på tide at noen er kontroversiell og snakker høyt om dette, slik at vi kanskje får en forandring, sier Amundsen.
Mener fadderbarn ikke tør si fra
På universiteter og høyskoler landet over arrangeres fadderuker i starten av høstsemesteret, gjerne i regi av de ulike linjeforeningene og fakultetene. Poenget er at arrangementene skal være samlende.
Statsvitenskapsstudent Amundsen mener derimot perioden kan bidra til det motsatte: mer ensomhet og større utenforskap.
– Hvis du ikke er et festmenneske, faller du av. Mange frykter å sitte ensom i en krok, fordi de ikke tør å delta på drikkeleker og lignende. I verste fall vil de etter hvert føle seg alene på skolen, og kanskje droppe forelesninger fordi har havnet utenfor.
Ifølge Amundsen har hun hørt studenter snakke om at alkohol ødelegger fadderuka.
– Folk skriver også om dette på Jodel (sosialt medium hvor folk skriver anonymt, red.anm.) Det er trist at folk går til en anonym plattform for å ytre seg, sier Amundsen.
Selv valgte hun først å ta bladet fra munnen i et leserinnlegg i Adresseavisen.
– Vi tar sterkt avstand fra fyll
Førsteårsstudent ved energi- og miljøstudier, Stian Jørgensen, forbinder fadderuka med to ting: Å bli kjent med dem du går i klasse med, og å styrke samholdet.
– På min linje er de nøye på at det ikke skal være drikkepress. I forhold til andre linjer er det mange edrudager, forklarer Jørgensen.
Og slik er det også for fadderuka Quak, skal vi tro Jannicke Due. Quak arrangerer fadderuka for studenter ved flere studieretninger, og seks av ti arrangementer skal være uten alkohol. Målet er å skape relasjoner for resten av studietilværelsen, sier Due, som er PR- og kommunikasjonsansvarlig:
– Vi legger opp til alkoholfrie dager og at folk skal velge selv om de skal drikke eller ikke. I virkeligheten er det selvsagt fest og fanteri, men i Quak tar vi sterk avstand fra drikkepress og fyll.
Due har hørt om enkelte linjeforeninger hun mener har for mye fokus på alkohol, men understreker at det ikke er slik overalt.
– Jeg vil si enkelte har feil syn på fadderuka, men slik er det ikke hos oss. Det kan bli fyll, men bare i den grad det er forsvarlig og at folk føler seg komfortable.
Amundsens forslag til mer inkluderende fadderuke
Etter at Wivi Amundsen valgte å snakke høyt om meningene sine rundt fadderuka, har hun fått blandet respons. De fleste gode tilbakemeldingene er fra voksne, sier hun:
– Det er skummelt å ytre seg om dette, fordi mange er uenige med meg. Men jeg klarte ikke holde munn mer, og må ta det som kommer av negative reaksjoner.
Amundsen ønsker ikke å avskaffe fadderuka, men har et klart ønske om forandring:
– Jeg skulle ønske fadderuka kunne bestått av fjellturer, tapaskvelder, filmkvelder og andre ting som ikke krever at alkoholen må stå i fokus hver sabla gang. Men bare ved å fjerne ordene «vors» og «fest» med «sosial sammenkomst» eller «møtes i kveld», kan vi fjerne drikkepress. Det er ikke greit at folk må «skjule» at de ikke drikker. Kulturen kan endres med få enkle steg.