Hopp til innhold

Slik kan du bidra til at kreftoverlevere får et bedre seksualliv

Stine skulle ønske at hun fikk mer informasjon om sexlivet etter kreften. Nå kan nordmenns åpenhet gi verdifull hjelp.

Stine Kühle-Hansen fikk brystkreft i 2016

FIKK BRYSTKREFT: Stine Kühle-Hansen fikk brystkreft i 2016. Nå har hun vært kreftfri i tre år, men sier de mange seinskadene gjør at hun ikke føler seg frisk.

Foto: Privat

Det å komme tilbake etter en periode med kreft, er på ingen måte enkelt. Ulike seinskader etter harde behandlinger gir en rekke utfordringer – blant annet i seksuallivet.

Hele 8 av 10 brystkreft-overlevere sier de har betydelige utfordringer med sexlivet etter endt sykdom.

– Å ha penetrerende samleie kan være utrolig vondt. Det føles som stikkende glasskår eller kniver i skjeden, sier kreftoverlever Stine Kühle-Hansen til NRK.

Nå ønsker forskere ved NTNU å gjøre noe med situasjonen for folk som Stine. Men da trenger de hjelp fra deg og meg.

Vil ha informasjon om sexlivet ditt

Selv om man har gode tall på den seksuelle helsen blant kreftpasienter, så vet man svært lite om hvordan det står til med den generelle befolkningen på dette området.

For å finne gode svar trenger forskerne informasjon om nordmenns forhold til eget sexliv. I den forbindelse vil 10.000 innbyggere fra 18 år og oppover få muligheten til å delta i prosjektet ved å besvare et større spørreskjema.

Henvendelsen kommer via HelseNorge og en sms på mobilen.

En slik kartlegging har aldri før blitt gjennomført.

– Dette er et unikt prosjekt. Det finnes generelt lite data om temaet i Europa. Det finnes ingen tall på seksuell helse fra verken Norden eller Norge, sier Randi Johansen Reidunsdatter. Hun leder prosjektet og er førsteamanuensis ved NTNU.

Spørreskjema om seksuell helse blant nordmenn.

SPØRRESKJEMA: Deltagerne vil få ulike spørsmål om både helse, seksualliv og andre personlige opplysninger.

Foto: Randi Johansen Reidunsdatter/NTNU

Lite kunnskap blant fagfolk

Det er seks år siden Stine Kühle-Hansen fikk påvist kreft i venstre bryst. Etter år med tøffe behandlinger er hun nå kreftfri, men det betyr ikke at hun føler seg frisk.

Kirurgi, cellegift og stråling har satt sine spor, og Kühle-Hansen sier hun har savnet informasjon om hvordan man skal kunne ta vare på seksuallivet etter endt sykdom.

– Det er mange senskader som gjør det vanskelig. Stive ledd er for eksempel et problem. Det kan være vanskelig å bruke hånden for stimulere seg selv eller partner. I tillegg er kanskje det største og mest rapporterte problemet tørre slimhinner.

Kühle-Hansen forklarer at det å kysse kan være vanskelig, og vaginalt samleie kan være smertefullt.

– Vi trenger informasjon om hvordan vi kan møte disse problemene. Dette burde være en del av det helhetlige helsetilbudet vi får under oppfølging. Dersom legen eller helsepersonell hadde startet en samtale om disse utfordringene, så hadde det hjulpet.

I løpet av sine seks år med behandling og oppfølging, er det kun en kirurg som har vært inne på temaet.

Stine barberer av håret i forbindelse med cellegiftbehandlingen.

Stine velger å barbere vekk håret i forbindelse med cellegiftbehandlingen.

Stine undervegs i behandlingen for brystkreften.

Cellegiftbehandlingen er tøff, men ifølge Stine går det ofte bra med både hud og hår i etterkant av sykdommen.

Dette bildet av Stine er tatt ett år etter at kreftbehandlingen startet.

Dette bildet av Stine er tatt ett år etter at kreftbehandlingen startet.

– Fremdeles vanskelig å snakke om sex

Førsteamanuensis Randi Johansen Reidunsdatter, sier seksualhelse er et tema som er underkommunisert. Hun tror fagfolk har for lite kunnskap, og at pasienter vegrer seg for å ta opp problemene.

Randi Johansen Reidunsdatter, førsteamanuensis ved NTNU.

VIL BIDRA TIL ØKT KUNNSKAP: Randi Johansen Reidunsdatter håper det nye prosjektet vil føre til økt kunnskap om nordmenns seksuelle helse.

Foto: Jarl Jørgen Marthinsen/NTNU

I tillegg opplever man fremdeles at det er vanskelig å snakke om sex og samliv.

– Ei god seksuell helse er viktig for den generelle livskvaliteten. Svarene vi får kan brukes videre i forskning, og forhåpentligvis kan funnene gjøre det enklere for å gi overlevende kreftpasienter den informasjonen de trenger, sier hun.

Og alt av informasjon er velkomment.

– All den behandlingen vi får påvirker også den seksuelle kroppen vår. Hva kan vi gjøre for at ting skal fungere på en grei måte, spør Stine Kühle-Hansen.

I Norge handler sex mye om penetrerende samleie, men det finnes utrolig mange andre måter å bli stimulert på, forklarer den tidligere kreftpasienten.

– Det er et enormt behov for å vite om alternative metoder, og ikke minst finnes det hjelpemidler man kan få, men da er vi helt avhengig av at legene våre informerer oss om mulighetene.