Hopp til innhold

– En myte at barn ikke går til skolen

Nesten åtte av ti foreldre unngår å kjøre barna til skolen, viser en undersøkelse. Dette er veldig positivt, men barna må få god trafikkopplæring, mener Trygg Trafikk.

Hånd i hånd

De fleste barn går til skolen, viser en ny undersøkelse.

Foto: Tor Richardsen / Scanpix

I en undersøkelse gjort for Kommunal Landspensjonskasse (KLP) svarer hele 97 prosent nei på spørsmålet om de kjører barna til skolen i Vest-Agder. I Troms svarer kun 61 prosent det samme.

– Vi har ikke noen indikasjon på hvorfor det er geografiske forskjeller, men avstander og satsing på gang- og sykkelveier gir jo utslag, sier Thomas Nilsen i KLP.

Bør gå sammen med voksne

Jo flere som kjører til skolen, jo farligere blir skoleveien. Det er derfor viktig at så mange av oss som mulig ikke velger den enkleste løsningen.

– Det blir jo mer trafikk rundt skolen da. Det er de som kjører, enten det er bil eller moped, som skaper farlige situasjoner, sier Bård Morten Johansen i Trygg Trafikk.

Med ny sekk og sommerfugler i magen er 1.klassingene klare for skolestart. Men er de forberedt på å bevege seg ut i trafikken?

– Det er viktig at de i starten går sammen med voksne, sier leder i Sør-Trøndelag Trygg Trafikk, Bård Morten Johansen.

Førsteklassingene har liten trafikkerfaring, og at de er små gjør det vanskelig for dem å se og bli sett. De klarer heller ikke å bedømme avstand og fart til biler som nærmer seg.

Må få mestringsfølelse

Barns trafikkferdigheter er helt avhengig av relevant trening og opplæring, og det er foreldrene som har hovedansvaret for trafikkopplæring av egne barn.

– Barna bør ikke bare slippes ut i trafikken. Det må foregå en form for undervisning, sier Johansen.

– Du kan gå eller sykle sammen med barna, samtidig som du tenker gjennom hva som gjøres, hvordan du gjør det og hva du sier.

Johansen presiserer at ungene på et tidspunkt må få vise hva de selv kan, slik at de ikke bare dilter etter de voksne.

– Ungene må få mestringsfølelse og kjenne på hva som er smart og ikke, hva de skal gjøre hvis de blir i tvil, sier han.

– Ikke glem de eldre barna

Farlig skolevei (Illustrasjonsfoto)

Om en skolevei er særlig farlig eller vanskelig, henger nøye sammen med forutsetninger og modning hos det enkelte barn.

Foto: Terje Bendiksby / Scanpix

De fleste begynner å gå alene i slutten av første klasse eller i andre klasse, avhengig av hvor de bor.

– Selv om en seksåring kan lære mye, er de umodne, minner Johansen om.

Han sier vi ikke kan forvente at de tar andre trafikanters perspektiv. Derfor ser de heller ikke hvilke konsekvenser deres atferd kan ha for dem selv og andre.

– Når barna går sammen med jevnaldrene er de ofte i lek, og vil kanskje ikke være så fokuserte som de er i en læringssituasjon med foreldrene.

– Det er også veldig viktig å følge opp 2., 3. og 4. klassingene. Når det blir tid for å gå helt alene bør de ha fått en god opplæring, sier Johnsen.

– Kryssing av vei farligst

Trygg Trafikk ber foreldrene om å gå den aktuelle skoleveien sammen med barna. De bør vise korrekte valg av krysningspunkter, lære barna hva de skal se og høre etter og hvordan de skal oppføre seg når de går langs veien.

– Det mest risikofylte for ungene er å krysse veien, sier Johnsen.

Gjennom repetisjon og samtaler utvikler barna evne til å tenke, vurdere, tolke og forstå ulike trafikksituasjoner.

Trygg Trafikk har gode erfaringer med at foreldre organiserer seg slik at de går i turnus med å følge en gruppe barn.

– Det er heldigvis få ulykker på skoleveiene, noe som skyldes at de fleste har fokus på dette, sier Johnsen.