NRK Meny
Normal

Norges Bank feirer sitt 200-årsjubileum i Trondheim

Norges Bank har vokst fra å være en bankerott seddelpresse i et u-land i utkanten av Europa til å bli en sentral aktør i den globale verdipapirhandelen. Samtidig var det kun tilfeldigheter som førte til at hovedsetet ble lagt til Trondheim.

Norges Banks tidligere lokaler i Trondheim er nå hjem for Vitensenteret.

Her, på hjørnet av Kongens gate og Kjøpmannsgata, lå Norges banks hovedkontor i 80 år, fra 1816 til 1897.

Foto: Morten Andersen / NRK

14. juni feirer Norges Bank at de har eksistert i 200 år. Feiringen foregår langt fra institusjonens overdådige finanspalass sentralt i Oslo.

Kongen og inviterte gjester må dra til Trondheim for å komme så nært røttene som mulig. I den gamle teaterbygningen til Trøndelag teater fra 1816 (samme år som banken ble etablert) får Kongen, sentralbanksjef Øystein Olsen og alle gjestene se et utdrag av teaterstykket «Armod og edelt sinn», som spilles med en sceneteknikk og stil som bygger på teatertradisjonen fra 1816.

Som en del av forestillingen vil sentralbanksjef Øystein Olsen holde sin jubileumstale. Talen vil framfor alt dreie seg om Norges Banks skiftende roller gjennom 200 år.

Norges Bank feirer 200-årsjubileum i Trondheim

SE VIDEO: Sentralbanksjef Øystein Olsen om jubileet i Trondheim.

Pengeverdien halvert

Den nye banken var ikke mye å skryte av da den så dagens lys for 200 år siden.

Da Stortinget vedtok å opprette en nasjonalbank, så var det for å gjenopprette tilliten til et pengesystem som lå med brukket rygg. En enorm krigsgjeld etter Danmark-Norges nederlag i napoleonskrigen knuget landet. Pengeverdien hadde allerede blitt spist opp av en hyperinflasjon under krigen.

På Eidsvold hadde Riksforsamlingen i 1814 utstedt en garanti i et forsøk på å gjenreise tilliten til pengevesenet. Garantien gjaldt både statsgjelden og pengenes verdi. Men garantien var lite verdt. Alle som eide en norsk riksbankdalerseddel i mai 1814 opplevde at verdien ble halvert over natten. For dem var Eidsvoldsgarantien et løftebrudd.

Den totalt blakke Norges Bank skyldte ved oppstarten 6 millioner speciedaler til Danmark.

Norges Banks hovedkontor i Trondheim i 1825.

Her, på hjørnet av Kongens gate og Kjøpmannsgata, lå Norges banks hovedkontor i 80 år, fra 1816 til 1897. Slik så hovedkontoret ut i 1825.

Foto: Norges Bank/Flickr.com / NRK

Det handlet om Norges selvstendighet

Det hastet med å få orden i statsfinansene. Trass gjentatte forsøk, greide ikke finansminister Herman Wedel Jarlsberg å skaffe lånene som kunne gi norsk økonomi et etterlengtet pusterom. Han fikk riktignok lånetilbud fra Stockholm, men takket høflig nei, skriver Norges Bank på sine hjemmesider om historien om seg selv.

Mye sto på spill. Det handlet om den skjøre selvstendigheten. På en middag skal kong Carl Johan ha sagt rett ut at Norge selv måtte betale statsgjelden til Danmark dersom landet ønsket å beholde selvstendigheten. Resultatet ble at alle formuende i Norge måtte avgi sitt familiesølv til et fond. Mange unike søl

Finansminister Wedel Jarlsberg greide til slutt å forhandle bort halvparten av gjelden, men i 1822 eskalerte problemene på nytt. Regjeringen så at de ikke ville greie å betale det neste avdraget til Danmark, som forfalt 1. juli. Redningen kom i siste liten i form av et lån på ugunstige vilkår fra det danske finanshuset Hambro & Søn.

Først 20 år senere kunne Stortingets innfri sitt pengeløfte fra 1816. Folk fikk omsider full valuta (25,28 gram sølv) for sedlene sine.

Gløshaugen

Tre år etter at Trondheim mistet Norges Banks hovedkontor vedtok Stortinget å legge den nye Norges Tekniske Høyskole til Trondheim. Siden har NTH vokst og blit til landets største universitet, NTNU.

Foto: Erik Børseth

Hvorfor Trondheim?

I 1816 var Bergen landets største by, og hadde stor økonomisk betydning. Innbyggertallet i Christiania tok ikke igjen Bergen før i 1830-årene. Industrialiseringen langs Akerselva begynte ikke før i 1840-årene. I 1816 hadde Trondheim en enda mindre økonomisk betydning enn Christiania. Likevel var det hit Stortinget vedtok å legge hovedsetet for den norske seddelbanken.

Historikeren Jan Tomas Kobberrød er en av forfatterne av jubileumsboka «Norges Bank 1816-2016». Her ser han på lokaliseringen av Norges Bank i 1816. Kobberød skriver at dette handler «mer om kronglete avstemningsregler og bortreiste stortingsrepresentanter enn om hensynet til maktfordeling og Distrikts-Norges behov».

En norsk seddelbank måtte ha filialer, men en dragkamp mellom Bergen, Christiania og Trondhjem endte med at komitéen fremmet forslag om at hovedkontoret til Norges Bank skulle legges til hovedstaden. Mange stortingsrepresentanter trodde dermed saken var avgjort, og valgte å reise hjem på tampen av stortingssesjonen i juni 1816.

Selv skriver Norges Bank i sin jubileumsomtale på nettet at beslutningen om å legge hovedkontoret til Trondheim var frykten for at banken ikke ville klare å hevde sin selvstendighet.

Norges Banks filial i Trondheim 1930, interiør.

Stilfullt interiør. Håndtering av penger krevde alvorstunge rammer.

Foto: Norges Bank/Flickr.com / NRK

Mislykket bergenskupp

Det var bergensere som satte lokaliseringen under debatt på nytt. Men kompliserte avstemningsprosedyrer førte til at bergenserne forregnet seg. Til slutt sto det mellom Christiania og Trondhjem. Trondhjem vant avstemningen blant de representantene som satt i salen.

Den økonomiske historikeren Lars Fredrik Øksendal er medforfatter på en bok om den økonomiske betydningen av Norges bank gjennom institusjonens historie. Øksendal påpeker at «hovedsetets opprinnelige plassering i Trondhjem kan ses på som et eksempel på den type tilfeldige utslag politikk noen ganger gir».

Omkamp i 1897

I 1897 kom lokaliseringsspørsmålet opp på nytt. Med kun én stemmes overvekt i Lagtinget vedtok Stortinget å flytte hovedkontoret til Kristiania. Utfallet kunne dermed like gjerne ha blitt at Trondheim hadde fortsatt å være vertsby, en rolle byen etter Øksendals mening hadde klart helt utmerket.

«Pengepolitikken ville neppe ha blitt annerledes, ei heller de makroøkonomiske resultatet. Om det i sum hadde tjent byens langsiktige interesser er kanskje mer tvilsomt. Vertsrollen handlet mer om prestisje enn at de ga store ringvirkninger lokalt."

Norges Banks filial i Trondheim i 1924.

I 1897 vedtok Stortinget at Norges Banks hovedkontor skulle flyttes til Kristiania. Bygningen i Trondheim ble til en filial.

Foto: Norges Bank/Flickr.com / NRK

Fikk NTH i stedet

Lars Fredrik Øksendal viser til at da Stortinget i 1900 vedtok lokaliseringen av en teknisk høyskole, NTH, så ble den lagt til Trondheim som plaster på såret for at vi mistet Norges Bank bare tre år tidligere. I 1910 åpnet den nye nasjonale tekniske høyskolen i sitt nye bygg på gården Gløshaugen rett utenfor Trondheim.

I dag forvalter Norges Bank Statens Pensjonsfond Utland, som eier én prosent av all verdens noterte aksjer. Over sju tusen milliarder kroner passer Norges Bank på vegne av alle nordmenn. Det tilsvarer 1,4 milliarder kroner per nordmann, spedbarn som olding.

Men selv med forvaltningen av statens enorme oljefond plassert i Oslo, så mener Øksendal at NTH (i dag en del av NTNU) gir så uendelig mye mer for Trondheim.

"Dette var et bytteforhold som i kraft av kompetanse og ringvirkninger, definitivt var i Trondhjems favør», skriver Øksendal.

Kontorene til Norges Bank Investment Management på Manhattan i New York.

Norges Bank har i dag en verdensomspennende investorvirksomhet. Her fra kontorene til Norges Bank Investment Management på Manhattan i New York.

Foto: Stephen Amiaga/Norges Bank/Flickr.com / NRK

Kilder:

Pengekaos i det nye Norge - jubileumsartikkel på norges-bank.no

Norges Bank lå først i Trondheim, artikkel på adressa.no 14. juni 2016

Video fra Trøndelag

Midtnytt
Terje Våg fra Snåsa. En av fem finalister til Årets Ildsjel.
F-35 flyr over Ørland hovedflystasjon