- Norge mangler kunnskap om store branner

SINTEF – forsker mener Norge er altfor dårlig på kunnskap om store branner, og etterlyser større offentlig engasjement.

Brannslukking Flatanger

Forsøk på å slukke brann i Flatanger tirsdag. SINTEF mener brannkatastrofen i Flatanger er en vekker om at Norge burde satse mer på brannforskning.

Foto: Terje Næss

Paul Zahl Pedersen, SINTEF

Administrerende direktør for brannteknisk laboratorium hos SINTEF, Paul Zahl Pedersen mener brannforskninga i Norge er for fragmentert.

Foto: NRK

– Jeg etterlyser de tiltakene som fungerer. Vi må finne svar på de utfordringene vi ser foran oss nå i Flatanger, og som vi hadde i Lærdal, sier administrerende direktør ved brannteknisk laboratorium hos SINTEF, Paul Zahl Pedersen.

Zahl Pedersen mener det fins mye kunnskap om mange typer brann i Norge. Men når det kommer til store branner, slik som den vi har i Flatanger, så kommer man til kort, fordi man ikke har innhentet riktig og nok kunnskap. Det er store kunnskapshull.

– Vi mangler forskning på fenomenet store branner. Når det gjelder branner er det viktig at man finne ut hva som er mest effektive branntiltaket i ulike scenarioer. Og at man setter inn riktig innsats til riktig tid. De er store kunnskapshull rundt store branner, sier Zahl Pedersen.

Ytterpunkt i Flatanger og Lærdal

Zahl Pedersen beskriver brannen som pågår i Flatanger som et ytterpunkt av en brannhendelse.

– Situasjonen vi ser nå er ytterpunktet av ekstrem brann. Det er veldig tørt og er sterk vind. Det er ny type situasjon av den her type brann i Norden. Dette er slikt vi ser i media fra California og Australia. Vi kan si vi generelt har store kunskapshull om dette, sier Zahl Pedersen.

Fragmentert forskning

Zahl Pedersen mener noe av grunnen til at man kommer til kort under brannen i Flatanger er at satsinga på brann har vært for fragmentert i Norge de siste årene.

– De siste 20 årene har det vært en fragmentert satsing på brann fra myndighetenes side. Vi savner en helhetlig offentlig satsing på brannforskning. Det siste store tiltaket vil jeg si gikk fra 1989 til 1994, og handlet om brann og eksplosjonsfare og store ulykker. Etter det vil jeg si satsinga har vært fragmentert, sier Zahl Pedersen.

Han understreker at det er viktig å finne tiltak som fungerer og at man går inn for å utvikle seg slik at man får satt inn riktig innsats til riktig tid.