Det tok bare minutter før «jente 14» fikk spørsmål om hun ville se runking

Anita Kjønnøy gikk «undercover», og fikk seksuelle tilnærmelser på første stikkprøve.

Portrettbilde av Anita Kjønnøy

ALVORLIG: Nettpatruljen etterforsker ikke, men patruljerer internett som ordinært politi patriuljerer ute blant folk. Siden oppstarten i Trøndelag i januar, har fagleder Anita Kjønnøy fått merke hvor mye skade som skjer blant barn og unge på nett.

Foto: Frida J. Krüger / NRK

– Dette eskalerer ganske greit fra at jeg sier jeg er på hjemmeskole, til at han sier han er hjemme, kåt og spør om jeg vil se pikk.

Anita Kjønnøy er fagleder i den nyoppstartede nettpatruljen i Trøndelag politidistrikt. En del av jobben hennes, er å finne ut hva som rører seg der barn og unge ferdes på nett.

Da hun skulle ta en enkel stikkprøve på Omegle, et anonymt nettsted for chat og videochat, utga hun seg for å være jente 14 fra Trondheim.

Den første personen som tok kontakt med henne, var den kåte mannen som sa han var «gutt 27 fra Østlandet».

– Den settingen jeg ble satt i hjemme ved kjøkkenbordet mitt klokken 11 en helt vanlig dag, kunne ført til et ødelagt liv for en 14 år gammel jente, sier Kjønnøy.

Tråd fra chattjenesten Omegle. "Sett pikk". "Nei". "Vil du?". "Ehh". "Kan runke for deg"

ANONYM CHAT: Slik gikk samtalen mellom politikvinnen og den anonyme som sa han var 27 år. På forsiden av chattjenesten Omegle, advarer de om at noen brukere kan ha onde hensikter.

Foto: Skjermdump / politiet

Mener foreldre vet for lite

Politikvinnen mener voksne vet altfor lite om hva unge driver med, og at barn må lære mer om hva det de gjør kan føre til.

Etter opplevelsen med «gutt 27 fra Østlandet», skrev Kjønnøy en post om det på nettpatruljen i Trøndelag sin Facebook-side. Etter det, er de blitt kontaktet av flere foreldre som har tatt stikkprøver på barnas telefoner.

– De er sjokkerte over innholdet, sier Kjønnøy.

Selv om hun mener unge må få ha et privatliv, også på nett, mener hun voksne må begynne å lære om og interessere seg i hva barnet sitt driver med. Det er sagt så mange ganger før, men hun har inntrykk av at det ikke går helt inn.

Anita Kjønnøy iført politiuniform sitter foran en laptop. Hun er i fokus, skjermen er uskarp i front.

JOBBER FOREBYGGENDE: Nettpatruljen og Anita Kjønnøy jobber mot en usunn nettkultur.

Foto: Frida J. Krüger / NRK

Som å øvelseskjøre

– Jeg tror voksne har godt av å henge seg på for eksempel Tik Tok. Prøve det. Være med unger der det skjer, sier Kjønnøy.

Hun trekker paralleller til andre aktiviteter som foreldre helt naturlig tar del i. Argument som «jeg er for gammel for disse sosiale medier-greiene» mener hun at ikke holder mål.

– Når ungene skal kjøre opp til bil, øvelseskjører vi med dem. Og vi følger jo ungene på fotballtrening. Gjør det også på internett, oppfordrer hun.

Det er ikke én enkelt app eller plattform politiet er spesielt bekymret for. Alt henger sammen med alt, sier Kjønnøy.

– Det kan starte på Omegle, og fortsette videre på Snapchat.

Hun er tydelig på at politiet aldri skal lokke folk til å gjøre noe kriminelt, og viser til at «gutt 27 fra Østlandet» uoppfordret spurte om han fikk adde «jente 14 fra Trondheim» på Snapchat.

Helene og Malea ber voksne være mer interesserte

– Voksne tror de har mye mer kontroll enn de egentig har. For det som skjer på nettet, har ikke vi ungdommer kontroll på selv engang, sier Helene Berg (14).

Helene Berg sitter i en trapp med mobilen i hendene, og ser inn i kamera.

MER DIALOG, MINDRE KRITIKK: Det er rådet til voksne fra 14 år gamle Helene Berg.

Foto: Kirsti Kringstad / NRK

– Jeg tror de fleste foreldre er litt sånn; «du er gammel nok». Men jeg tror de kan være gamle nok i realiteten, men ikke i hodet. At mange voksne sier «du er snart 16, du vet hva du skal gjøre». Men det er mange som ikke vet det, altså. Som ikke er klar over hva som ikke er greit, sier Malea Berre (15).

Hun snakker blant annet om kunnskap rundt hva som er lovlig og ikke. Og om at uskyldige handlinger kan få store konsekvenser.

Helene Berg mener voksne får mye igjen for å prate med barnet sitt – uten fordommer og dømmende holdninger.

– Vær interessert i å lære i stedet for å kritisere. Til å begynne med, i alle fall. Vær åpen, lytt og still spørsmål.

Det er Berre enig i. Hun mener foreldre gjerne kan gå gjennom mobilen til barna sine, for å finne ut hvilke apper de bruker og hvordan ting fungerer.

– Ikke bare ta kontrollen over barnet. Men samarbeid, sier 15-åringen.

Portrettbilde av Melea Berre

TROR VOKSNE HAR MYE Å LÆRE: 15 år gamle Malea Berre.

Foto: Kirsti Kringstad / NRK

Mange tar kontakt etter bildedeling

Nettpatruljen er blitt kontaktet av flere barn som har opplevd noe ekkelt på nett.

Anita Kjønnøy sier de fleste er jenter, og at mange er i alderen 13 til 15 år.

Noe som går igjen blant dem, er at de har tatt og sendt seksualiserte bilder av seg selv, som deretter er blitt spredt i omgangskretsen.

Ifølge Kjønnøy kan det være bilder hvor barnet kun er iført BH eller stringtruse, eller er fullstendig nakne. Noen har opplevd det samme med sexvideoer.

Helene Berg og Malea Berre og de fleste andre på deres alder, har hørt det til det kjedsommelige: Ikke send seksualiserte bilder av deg selv eller andre. Hvorfor skjer det fortsatt?

– Jeg tror det er for å få anerkjennelse og å få spenning. Jeg tror, for å være helt ærlig, at det ikke kommer til å ta slutt noen gang, sier Berre.

Men jo flere som forstår konsekvensene, dess bedre blir det, tror Berg:

– For det kan ødelegge mye, et lite bilde eller et lite tastetrykk.

Helene Berg og Malea Berre sitter i en trapp og ser inn i kameraet.

FOR UMODNE TIL Å FORSTÅ: – Jeg tror de fleste foreldre er litt sånn; «du er gammel nok». Men jeg tror de kan være gamle nok i realiteten, men ikke i hodet, sier Malea Berre (t.h.). Her sammen med Helene Berg.

Foto: Kirsti Kringstad / NRK