Fant nesten 2000 år gammel kjele fra Romerriket under veiutbygging

– Veldig sjeldent at vi kommer over slike funn, sier prosjektleder.

Bronsekjele fra Romerriket

SKJØR: Kjelen bærer preg av å ha ligget under stein i mange år. – Da vi fant kjelen var den ganske sammenklemt, den har jo blitt presset ned av tyngden av steinene i røysa. Da den var i bruk hadde den nok en rundbuket form, og var kanskje 20 centimeter høy og 30 centimeter i diameter, sier Henriksen.

Foto: Mette Vollan / NRK

Bronsekjelen er fra 150 til 300 år etter Kristus, og er funnet i en av to gravrøyser som ligger på Gylland i Melhus i Trøndelag.

– Dette er en bronsekjele som kommer langveis fra. Den er importert fra Romerriket, og det var ikke hvem som helst som fikk med seg slike gjenstander i graven. Dette er snakk om velstående personer, sier Merete Moe Henriksen fra NTNU Vitenskapsmuseet.

Utgravinga gjøres i forbindelse med Nye Veiers bygging av ny E6 gjennom Melhus. Området er rikt på kulturminner fra forhistorisk tid, og det er blitt gjort funn fra bronsealderen helt fram til middelalderen.

Merete Henriksen NTNU Vitenskapsmuseet

PROSJEKTLEDER: Merete Moe Henriksen er spent på å se hva som befinner seg lenger ned i steinrøysene.

Foto: Mette Vollan / NRK

– Kjelen er blitt brukt som gravurne, og som en beholder av den dødes brente ben.

Vi må tilbake til 1960-tallet for å finne forrige funn av en slik kjele i Midt-Norge.

– Jeg synes det er veldig stort og spennende å få være med på. Nå har vi rundt 50 av denne typen kjele i Norge, men det er så sjeldent at vi finner det når vi undersøker slike gravrøyser.

Urne fra Romertiden

MULIG FORM: Slik kan kjelen ha sett ut i sine glansdager.

Foto: O. Rygh (1885)

Steinøks og bjørneklør

Det er ikke bare selve kjelen som er spesiell. Oppi den ligger det benrester.

I gravrøysa hvor de fant kjelen lå det også flere ting som kan knyttes til gravleggelser i røysa.

– Vi har en steinøks, noen bjørneklør, og veldig mye brente bein. Dette kan knyttes til ulike faser av bruk av røysa, sier feltleder Astrid Kviseth.

Størrelsen på røysa antyder at den har blitt bygd for noen med høy status. Det ligger mye arbeid bak å bygge en slik røys, og det har nok ikke blitt gjort for hvem som helst.

Kviseth forteller at det til sammen ble funnet seks bjørneklør som lå litt dypere enn kjelen.

– Vi vet at bjørneklør kan være knyttet til begravelser av mennesker med høy status, så det er ikke umulig at dette var akkurat det. Det ser vi også på størrelsen på røysa, at dette har tilhørt en person som har hatt veldig høy status som har fått et slikt monument over seg.

Kviseth forteller at de sjeldent får muligheten til å undersøke slike store graveanlegg.

– Dette er en unik mulighet til å lære veldig mye om folk som har levd før. Om hvordan de har sett på livet, men også døden.

Bjørneklør arkeologfunn Gylland Melhus

HØY STATUS: Bjørneklør kan være knyttet til begravelser med høy status.

Foto: Mette Vollan / NRK

Avdekket av student

Masterstudent og feltarkeolog Heidi Fløttum Westgaard var den som løftet steinhellen som avdekket bronsekjelen. Også feltarkeolog Kjell André Brevik var med på funnet av kjelen, og han synes det var veldig gøy å finne en ordentlig kjele fra Romerriket.

– Det var spenning i lufta, for det var en del heller der. Da vi begynte å ta opp hellene så vi at det kom fram mer og mer metall, med grønnskjær i. Så vi skjønte at det var bronse, sier Brevik.

Selv om han ikke fikk ta på den, så er han veldig glad for å ha vært med på opplevelsen å finne den.

– Det var stas, det må jeg si.

Heidi Fløttum Westgaard bronsekjele Romerriket

SPENNENDE: – Det var veldig gøy. Vi hadde brukt en metalldetektor over området tidligere, så vi visste at det lå noe der, men ikke hvor stort eller omfattende det var, forteller feltarkeolog Heidi Fløttum Westergaard.

Foto: Mette Vollan / NRK

Flere lag med historie

Bronsekjelen var den første, store gjenstanden som ble funnet i den ene steinrøysa. Etter hvert som arkeologene gravde seg lenger ned, var det flere biter historie som dukket opp.

– Vi avdekker eldre graver jo lenger ned i røysa vi kommer. De eldste gravene vi har så langt er datert til 500-300 år før Kristus, sier Merete Henriksen.

Hun forteller at de er veldig spente på hva de finner nederst i steinrøysene.

– Vi fjerner lag for lag med stein. Da kommer vi gradvis lenger tilbake i tid.

Det er fortsatt flere heller og steiner som skal løftes på som kan avdekke spennende funn, og det er planlagt at de skal fortsette å jobbe i området fram til slutten av september.

Bronsekjele fra Romerriket

MYE ARBEID: Vitenskapsmuseet har hatt flere utgravinger i Melhus de siste årene i forbindelse med bygging av E6. – Det er veldig mange kulturminner i denne delen av Melhus. Det er utrolig rike funn som dukker opp, og spesielle funn i norsk sammenheng, helt fra bronsealder og fram til vikingtiden, forteller Henriksen.

Foto: Mette Vollan / NRK