Nektet straffskyld for grov korrupsjon

Mannen er tiltalt for å ha mottatt over to millioner kroner fra flere ulike firma i forbindelse med salg av anleggsmaskiner og lastebiler.

• LES OGSÅ: Nordtrønder tiltalt for grov korrupsjon

Siden 1983

Aktor Aage Sliper Midling fortalte innledningsvis at firmaet mannen jobbet for hadde ansvaret for et agentur for betongpumper. Den tiltalte har jobbet med salg av anleggsmaskiner siden 1983, og ble ansatt i det aktuelle firmaet i 2007 fordi han hadde kunnskap om dette.

Tiltalte inngikk en muntlig avtale om at han skulle få 5000 euro for hvert kjøretøy han solgte, og han sendte fakturaer til de utenlandske firmaene etter at bedriften hans hadde kjøpt ny lastebil.

På denne måten skal han ha fått inn 215.000 euro på en konto han hadde i Tyskland. Dette tilsvarer nesten to millioner norske kroner. Disse firmaene blir nå strafferettslig forfulgt i Tyskland, opplyste Sliper Midling i sitt innledningsforedrag.

Da tiltalte skulle forklare seg i retten fikk han spørsmål fra aktor om hva formålet var med denne provisjonsavtalen.

– Ekstra inntekt

– Formålet var ekstra inntekt til meg, svarte mannen.

– Var avtalen for at du skulle velge dem?

– Nei, vil ikke si det. Det var lang leveringstid både for kjøretøy og betongpumpa i noen år, så mye av motivasjonen med å handle hos disse kundene var at de kunne levere raskt og til riktig pris, forklarte han.

– Hvorfor erkjenner du ikke straffskyld?, spurte aktor.

– Ut ifra de forutsetningene som er i tiltalen. Jeg mener jeg ikke har utført grov korrupsjon. Men det er ikke greit å unndra skatt. Og det står også i arbeidskontrakten at jeg ikke skal motta penger fra andre, innrømmet den tiltalte i retten.

Skatteamnestiet

Bakgrunnen for denne saken var en henvendelse fra tiltaltes advokat til Skatteetaten. Den tiltalte mannen meldte inn disse pengene som en del av skatteamnestiet, hvor man meldte seg selv. Skatteetaten anmeldte så saken til politiet, og derfor står nå mannen tiltalt for grov korrupsjon.

Han er også blitt anmeldt av en arbeidsgiver i Norge, med krav om 1,7 millioner kroner i erstatning.

I 2011 fikk den tiltalte jobb i et annet firma som daglig leder, og han fortsatte virksomheten sin omtrent på samme måte. I dette firmaet sendte seks fakturaer på totalt 30.000 euro, men disse fakturaene ble betalt til en norsk konto.

Dette firmaet mener å ha tapt 80.000 euro, men tiltalen i saken er beløpet begrenset til 30.000 euro.