Nazibautaen bør vises fram

Den omstridte nazibautaen på Stiklestad bør graves opp og vises fram. Det mener Statens senter for arkiv, bibliotek og museum, ABM-utvikling.

Qusling ved nazibauta på Stiklestad 1944
Foto: Arkivfoto: SNK

De bevilger nå 80.000 kroner for å finne ut hva som skal gjøres med NS-monumentet.

Den ni meter høye bautaen ble reist på ”Olavshaugen” på Stiklestad av nazistene under krigen. I 1945 ble den revet og gravd ned av motstandsfolk.

 Nå kaster ABM-utvikling seg inn i debatten om hva som skal gjøres med det omstridte monumentet. De mener at det er på tide at også denne delen av Stiklestads historie formidles, sier informasjonsdirektør Lars Egeland.

- Å komme på museum blir betraktet som noe nobelt og edelt. Men vi er opptatt av at museene også skal fortelle kontroversielle historier - og fortelle alle historier. Og historien om bautaen, det er også en del av stiklestadhistoria, sier Egeland.

ABM utvikling bevilger nå 80.000 kroner som skal brukes til å vurdere om NS-bautaen skal graves opp eller ikke. Senteret mener det ikke er spørsmål om, men hvordan, den skal formidles.

Det er ikke første gang senteret gir penger til å formidle omstridt historie.

- Vi har blant annet gitt støtte til Falstadsenteret, som ønsket å dokumentere guttehjemshistorien, noe som har ført til store diskusjoner i Trøndelag, sier Egeland.

I Telemark blir det jobba med ei utstilling om Vidkun Quisling. - Vi har gitt støtte til utstillinga, ikke for å rehabilitere Quisling, men for at også denne historia kan fortelles.

- Når kan man gå på museum i Verdal og beskue nazibautaen?

- Det er for tidlig å si noe om nå, men jeg håper at forprosjektet kan ende med en konklusjon, sier Lars Egeland, informasjonsdirektør i AMB-utvikling.