Noen navnetradisjoner er mer stedbundne enn andre.
Snåsamannen, Joralf Gjerstad, har et typisk trøndersk navn.
Foto: NRK
Navneforsker Kristoffer Kruken. Stjørdalsordfører Johan Arnt Elverums fornavn fins stort sett bare i Trøndelag. Skuespiller Jakob Margido Esp (Flettfrid) har navnebrødre nesten bare i trondheimsområdet. Tomine Harket setter standard for sørlandsjenter.
I Skjåk het det på 1800-tallet at «Ola og Anna og ei brun merr har dei på kvar gard» – og dette gjaldt for stort sett hele landet, ikke bare i Skjåk.
Noen navn, som Ola og Anna, er altså vanlige i hele landet, mens andre er mer spesifikt knytta til landsdeler.
– For eksempel er doble, litt tunge navn typiske for Trøndelag, sier navneforsker Kristoffer Kruken ved Universitetet i Oslo.
– Johan-Arnt, Petter-Lornts, Ingeborg-Anna og Anne-Marta er helt klart trønderske navn, sier han.
Typisk trønderske navn
Kruken har også andre eksempler på navn som var vanlige i Trøndelag før i tida, men relativt uvanlige andre steder.
I Stjørdal og Skatval kunne man finne mannsnavn som Kjellberg og Nellberg, og kvinnenavn som Riborg, Gunelie og Gjartrud.
– I Beitstad og Malm var det vanlig at menn het Kalmar, Løvert, Petrus og Tilbert. Margido er et mannsnavn som er vanlig kun i trondheimsområdet, og i Selbu kan man fortsatt finne menn som heter Baro, sier Kruken.
– Odin er også et navn som stort sett har vært brukt i Trøndelag. Det var en gang på tur ut, men blir holdt oppe og kanskje også har hatt framgang de siste åra, sier han.
Han nevner også Joralf eller variantene Jorulf og Jorolf som er helt spesielle for Trøndelag.
– Det brukes sjelden andre steder, sier Kruken.
Mange av disse navnene var brukt særlig i eldre generasjoner, og ikke så ofte nå lenger.
Men et helt ferskt eksempel på navn som skiller seg ut ved at det brukes stort sett bare i Trøndelag, er kvinnenavnet Ava.
– Det har jeg registrert helt tilfeldig rundt omkring, men ser ut til å være på tur opp på navnestatistikkene, og mest i Trøndelag foreløpig, sier Kristoffer Kruken.
Tomine på tur opp
Også andre landsdeler og områder har navn som er lite brukt andre steder.
Navneforsker Ivar Utne ved Universitetet i Bergen nevner eksempelet Tomine, som er et typisk sørlandsnavn.
Sørlendingene hadde henta «Tomine» fra Holland på 1700-tallet, i ei tid da mange sørlendinger dro til Holland for å få arbeid. Nå er dette navnet blitt populært igjen, i 2011 ble det født ti Tomine’er i Vest-Agder.
– Kanskje Tomine-navnet brer seg med etterkommere etter gamle Tomine-damer, eller så har det slått an fordi andre foreldre liker navnet. Ofte hjelper det også om kjendiser velger et navn, sier Utne og viser til at datteren til Morten Harket heter nettopp Tomine.
Mannsnavn som kan være typiske for Sørlandet, er Tønnes og Teis. Både Tomine, Tønnes og Teis kom med hollandske handelsfolk på 1700-tallet.
Navne-Norge rundt
Ivar Utne, navneforsker ved Universitetet i Bergen.
Foto: UiBI Finnmark er det mange samiske navn som er varianter av mer kjente navn, som Bigga (Birgitte), Ravna (Ragnhild), Niilas (Nils) og Ante (Anders).
I Troms kan man finne Lorentina og Ovedia, og Esekias og Sedinius. Lenger sør, i Nordland, fins kvinnevarianten av Odin; Odina.
– Et veldig spesielt mannsnavn fra Lofoten er Analius, som kommer av kvinnenavnet Anna, sier Ivar Utne.
Les også: Spesielle navnekombinasjoner langs kysten
I Møre og Romsdal kan man finne Sigridanna og Kanutta, mens Ørger er en variant av Ørjan.
– I Sogn og Fjordane har jeg funnet flere veldig egenartede navn, for eksempel Øllegård og Jøde, Semiane og Sameline. Alle disse er kvinnenavn, og for ordens skyld: Jøde er en dialektversjon av Gyda, forklarer Utne.
Rosmunde og Samson er ganske typiske for Hordaland, og på Voss kan gutter enkelt og greit hete Viking.
Bergen ble tydelig påvirka fra utlandet, gjerne Tyskland, og der fins det fine varianter av mer kjente navn; Kanilske, Ludviske, Dankert, Divert og Wollert.
– I Rogaland har jeg funnet navnet Gardine, og Luther var noe brukt som mannsnavn. I tillegg kommer mannsnavnet Berge fra Hjelmelandområdet, sier Utne.
I Setesdal er det tradisjon for å kalle jenter Gyro og Jorand, mens gutter kan få navn som Dreng og Bjørguf. Typiske telemarksnavn er Hege, Tonje, Tone, Sondre og Tov. Hege er dialektvarianten av Helga, mens Tov er en variant av Torolv.
Bor man i Vestfold, kan et hett tips til nybakte jenteforeldre være Edine, mens gutter kan bli kalt Bertrand eller Gullik. Dordei, Sevat og Levor er tradisjonsnavn fra Hallingdal.
I Oppland kan man finne flere varianter av samme navn. Ingebjørg har blitt til Ymbjør i Vågå, og Ømbjør i Ringebu. I Østerdalen fins varianten Imbjør.
Flere av de heller spesielle mannsnavnene i Østerdalen har fått sin renessanse i Kjell Aukrusts diktning; Solan, Gurin og Ollvar. Andre sjeldne østerdalsnavn er Semming og Sønvis.
– I Oslo er det få navn med særpreg, men Eugenie og Eugen er det ikke så mange av i resten av landet. Hagbart har jeg funnet stort sett bare i Oslo, sier Utne.
– Indiana og Syprian, dem har jeg sett stort sett bare i Akershus. Det samme gjelder for Brede, sier han.
Gøte er et typisk østfoldsk mannsnavn, sammen med Bartold og Olaves. Amine, Anine og Helmine er kvinnenavn fra samme fylke.
Etternavn ble fornavn
I Utnes bok «Hva er et navn?» nevner han også at det i Nordland har vært vanlig å gjøre om etternavn til fornavn, for eksempel Angell, Meyer, Anker og Jentoft. Og på Frøya og Hitra var det ei stund flere som het Johansen til fornavn.
