– Jeg har kjørt forbi de skjærene her gjennom et langt liv. Men jeg hadde aldri trodd at det skulle være så mye søppel. Det er når du kommer på land at du virkelig får se hvor ille det er, sier Harald Berge.
Omfattende ryddejobb
Den pensjonerte fiskeren er med på ryddesjau sammen med ni andre, i en liten del av det 400 kvadratkilometer store naturreservatet Froan i skjærgården på Frøya i Sør-Trøndelag.
Fangsten er overveldende. Siden i sommer er det blitt ryddet unna mellom 130 og 140 kubikk søppel. Det tilsvarer bare rundt én prosent av alt søppelet som ligger og flyter i skjærgården.
Prosjektleder Odd Arne Arnesen i Marint søppel.
Foto: Morten Andersen / NRK– Det er en mye større jobb enn vi så for oss, sier leder Odd Arne Arnesen i Marint søppel, et opprydningsprosjektsamarbeid mellom Mausund feltstasjon og Miljødirektoratet. Prosjektet skal pågå fram til februar 2018.
Opprydningen er utfordrende.
– Det er slitsomt arbeid. Mye ligger nedgrodd og vanskelig til. Men vi ser at for hver kubikk vi samler inn, så spares naturen for en kubikk. Det er positivt, sier Arnesen.
Plastmengden som samles inn øker for hver dag
Reir fulle av plast
Plastsøppelet er blitt en del av det marine dyrelivet. På en holme ligger 50 skarvreir. Alle er smekkfulle av plast og kilometer på kilometer med plastfibre.
Saken fortsetter under bildet
– Det er slitsomt arbeid. Mye ligger nedgrodd og vanskelig til. Men vi ser at for hver kubikk vi samler inn, så spares naturen for en kubikk. Det er positivt, sier Odd Arne Arnesen.
Foto: Morten Andersen / NRKPlasten går også inn i kretsløpet. Forskerlinja på Byåsen videregående har undersøkt mageinnholdet i flere dyr, som sel, nise og diverse fisk.
– Det fant mikroplast i alt. Oteren og minken var avmagret, og spesielt minken hadde nok lidd, sier Arnesen.
– Det er grusomt at det er sånn. Vi kan ikke etterlate dette til dem som kommer etter oss. Da blir det krise, sier Harald Berge.
