115 år siden Namsos brant

For 115 år siden ble Namsos lagt i aske, i den andre storbrannen i byens historie. Det var en vakker maidag, bare 25 år etter den første store bybrannen.

Etter bybrannen i Namsos 1897

Store deler av Namsos forsvant i bybrannen i 1897.

Foto: Albert Steen/Hedmarksmuseet

«Søndag den 30. mai 1897 var en straalende vakker og varm sommerdag, og mange folk fra byen hadde reist ut paa landet. Det var søndagsstilhet over byen, en stilhet som paa en hurtig og sørgelig maate blev avbrutt.»

Slik står dagen beskrevet i avisa Nordtrønderen. Men plutselig sto hele sentrum i flammer.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Namsos ca 1892

Slik så Namsos ut før bybrannen. Dette bildet er tatt ca 1897.

Det begynte å brenne flere steder

– Byen ble lagt øde, det var bare noen få hus som berga, forteller Espen Sandmo, NRK-reporter i Namsos, og lokalhistoriker på fritida.

– Brannen oppsto ved havna, i et såkalt sjøpakkhus som byens kjøpmenn hadde. Det ble spekulert voldsomt i om brannen var påsatt, og om det kunne være snakk om forsikringssvindel, sier Sandmo.

Det var sterk sønnavind, og det begynte å brenne flere steder.

«Omtrent samtidig med at det tændte i Greiffs bakgaard, lød det: «Kirketaarnet brænder!» På samme tid eller umiddelbart efter brændte det på Frediksberg og straks efter saa man at det hadde fænget i lynget oppe i Bjørumsklumpen»

Ingen mista livet

Espen Sandmo

NRK-reporter Espen Sandmo i Namsos er også ivrig lokalhistoriker.

Foto: Jørn Haudemann-Andersen / NRK

Byen hadde bare trehus, og det var vanskelig for brannvesenet å få kontroll. De hadde dessuten svært dårlig utstyr å hjelpe seg med.

– Heldigvis mista ingen livet i brannen, folk var stort sett på utflukt. Det var jo søndag, og ganske stille i byen. Men folk mista jo hjemmene sine, på den tida bodde folk i bysentrum, sier Espen Sandmo.

Forsikringssvindel?

Brannen fikk også et etterspill. Ryktene om at brannen var påsatt, sluknet ikke med det første. Mange ble mistenkt, og mistankene skapte vondt blod.

Etterforskninga førte heller ikke noe sted.

– Det gikk faktisk så langt at avisa Nordtrønderen presenterte avskrifter fra avhørene, for å ta livet av ryktene som gikk. Det var navn på de avhørte, og beskrivelser av hvem som hadde sett hva, hvor og når, forteller Espen Sandmo.

At folk tenkte tanken om forsikringssvindel, var ikke så merkelig. Brannen kom etter flere år med nedgangstider.

– Etter den første brannen i 1872 hadde det vært oppsving i økonomien, det blir jo behov for nybygging etter branner. Men hele 1890-tallet var det nedgang – og spørsmålet er om noen ville skape et nytt behov for nybygging, sier Sandmo.

Rask oppbygging

Sagbrukene i byen slapp unna brannen, og det var dermed materialer tilgjengelig, og oppbygginga av byen skjedde ganske raskt.

Mens de gjenbygde byen, bodde folk i hvite spisstelt den første tida, senere ble det brakker – og nytt bysentrum. Noen valgte også å bo hos slektninger på landet for ei kort tid.

– Førte brannen til noen endringer i Namsos?

– Det ble strengere brannforskrifter, og det ble krav om brannmurer og større avstand mellom bygårdene, sier Espen Sandmo.

– Ellers fikk Namsos oppleve godt naboskap, og fikk god hjelp. I boka til Ole Severin Aavatsmark står det å lese at «nødvendige varer kom både fra Steinkjer og fra Trondhjem.»

Bybrann Namsos 1897

Namsos etter bybrannen i 1897.

Foto: Albert Sveen/Hedmarksmuseet

Video fra Trøndelag

I 2016 har det vært nesten 10 000 viltpåkjørsler. 1/4 av dem skjer i Trøndelag.
Fikk heder for sitt arbeid med mangfold og inkludering.
Etter år med hus-okkupasjoner og ungdomsopprør ble Svartlamoen boligstiftelse til, etter våpenhvile med Trondheim kommune. 
Det er faktisk 15 år siden kampen sto om det gamle arbeider-boligstrøket.