«Elvenes dronning» trues av forurensing og genendringer på laksen

Tungmetaller renner gjennom Børgefjell nasjonalpark og ut i lakseelva Namsen, viser ny rapport. Urovekkende, mener Veterinærinstituttet.

Laksefiske

TRUER IDYLLEN: Elva Namsen nord i Trøndelag er kjent som en av Norges beste lakseelver. Men livet i elva trues nå fra flere hold, både av forurensning og rømt oppdrettslaks som påvirker villaksens gener.

Foto: Stian Arnesen / NRK

Det er Veterinærinstituttet og Akvaplan Niva som har undersøkt området nedenfor den nye Namsvassdammen øverst i vassdraget i Trøndelag.

Der fant de store mengder tungmetaller i vannet.

– Forurensingen er over de nivåene myndighetene har satt. Det er urovekkende. Lenger nede i vassdraget kan dette skade både småblanken, elvemuslingen, laksen og ørreten, sier seniorforsker Vidar Moen hos Veterinærinstituttet til NRK.

Namsvassdammen i Røyrvik

STOR DAM: Namsvassdammen ved Namsvatnet i Røyrvik ble åpnet i juni 2019.

Foto: Nord-Trøndelag E-verk

Det er Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) som har bygd en ny fyllingsdam ved Namsvatnet i Røyrvik. Det er brukt grønnstein i fyllingen. Det er den som nå forurenser en av landets aller beste lakseelver.

– Våre undersøkelser viser mye tungmetaller i slammet nedenfor den nye dammen. Spesielt kobber, krom og nikkel viste konsentrasjoner godt over det som er akseptabelt. Vi frykter det kan få kroniske effekter ved langtidseksponering, forklarer Moen.

Ola Seem i Namsenvassdragets grunneierforening

BEKYMRET: Ola Seem i Namsenvassdraget elveeierlag er bekymret for både fisk og miljø i Namsenvassdraget.

Foto: Eivind Aabakken / NRK

– Skremmende lesing

Namsenvassdraget elveeierlag er redd forurensingen etter hvert også vil påvirke laksen og miljøet i elva.

– Det er skremmende å lese rapporten fra Veterinærinstituttet med de høye konsentrasjonene av tungmetaller, sier styreleder Ola Seem til NRK.

Han er forundret over det er brukt grønnstein i den nye dammen.

– Dette er jo en sak om har vært diskutert i noen år. Fiskeforvalteren i Nord-Trøndelag lovte oss at dette var en relativt uproblematisk utbygging. Uten særlige konsekvenser for laksen og miljøet i Namsenvassdraget. Men den nye rapporten sier jo noe helt annet, sier Seem til NRK.

Han forventer nå at myndighetene tar rapporten på alvor, og gjør noe for miljøet i området.

– De må ta grep når det gjelder dammen oppe ved Børgefjell nasjonalpark. Og hva med steinfyllingene langs elva for å hindre ras? Hvilken stein er brukt der, og har vi avrenning og de samme utfordringene også lenger nede i vassdraget? Dette må undersøkes nærmere, mener Ola Seem.

– Vil normalisere seg

– Det er selvsagt beklagelig at det renner ut tungmetaller. Men det er som forventet når vi bygger en så stor dam, og gjør et så stort inngrep i naturen. Det er også noe fylkesmannen har gitt tillatelse til. Det er som forventet at man vil få litt høyere konsentrasjon av tungmetaller i starten etter en slik utbygging. Etter hvert vil det normalisere seg, sier direktør Kenneth Brandsås i Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk.

Også Statsforvalteren i Trøndelag følger situasjonen i Namsenvassdraget nøye.

– Vi liker ikke at det renner ut tungmetaller fra dammen, og vil følge opp saken med Nord-Trøndelag E-verk. Det vil bli foretatt nye målinger i området, lover klima- og miljødirektør, Bjørnar Wiseth.

Kenneth Brandsås, direktør i Nord-Trøndelag E-verk

AVDRAMATISERER: Direktør Kenneth Brandsås i Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk mener utslippene av tungmetaller fra Namsvassdammen ikke gir grunn til bekymring.

Foto: Eivind Aabakken / NRK

Flere miljøvernorganisasjoner er engasjert i saken. De advarte mot forurensingen fra grønnstein også før Namsvassdammen stod ferdig i 2019. Norges Miljøvernforbund anmeldte Nord-Trøndelag E-verk (NTE). De viste til at bruken av grønnstein i dammen ville føre til utslipp av kreftfremkallende tungmetaller som krom, nikkel og kobber. Men anmeldelsen ble henlagt.

Miljøorganisasjonen Natur og Ungdom reagerer sterkt på det forskerne nå har funnet i området ved Namsvassdammen. Sentralstyremedlem Gina Gylver krever opprydning:

– I Norge skryter vi av gode miljøstandarder, men saker som dette gjør skrytet lite troverdig. I flere tiår har NVE frarådet å bruke grønnstein ved utfylling i vann. Fordi det lett kan føre til spredning av tungmetaller. Kunnskapen har vi, men likevel kan det virke som om NTE har gjort sitt beste for å overse miljøfaglige vurderinger.

Gina Gylver i Natur og Ungdom

KRITISK: Gina Gylver i Natur og Ungdom er kritisk til at Nord-Trøndelag E-verk fikk bruke grønnstein i Namsvassdammen.

Foto: Natur og Ungdom

– Avrenning av krom vil øke betydelig

Tommy Reinås i Miljøpartiet De Grønne reagerer også kraftig på det som kommer fram i rapporten.

– Den nye dammen inneholder om lag 160.000 kubikkmeter masse. Krom kan lekke ut fra steinmassene i dammen og forurense vannet. Krom er dødelig for både bunndyr og fisk, mener Reinås.

Han frykter dette også kan påvirke mennesker som spiser fisk fra vassdraget.

– Effekter av tungmetaller og slam på miljøet nedover Namsen er i liten grad kartlagt og dokumentert. Nå bør NTE betale for å kartlegge hva utslippene av tungmetaller har medført av skade, avslutter Tommy Reinås.

Rømt oppdrettslaks i elvene

Villaksen er også under sterkt press fra rømt oppdrettslaks. En ny rapport fra Norsk institutt for naturforskning og Havforskningsinstituttet viser nå at rømt oppdrettslaks påvirker nær tre av fire nasjonale laksevassdrag. Det betyr økt dødelighet og lavere produksjon i elvene. Også i Namsenvassdraget, som har vært landets beste lakseelv de siste årene.

– Vi har jo i årtier snakket om at oppdrettslaksen kommer opp i elvene og gyter. Selv om det har vært diskutert om det går an, eller ikke. Men nå viser jo den nye rapporten at faktisk skjer. Oppdrettslaksen forplanter seg med villaksen. Det er jo bare leit, sier Ola Seem.

Kun 15 av Norges 53 nasjonale laksevassdrag er ikke genetisk påvirket av rømt oppdrettslaks. De nasjonale laksevassdragene er gitt en spesiell beskyttelse mot menneskelige inngrep.

Genetiske endringer

Den nye rapporten viser at rømt oppdrettslaks har ført til store genetiske endringer i 13 bestander. Blant disse er kjente lakseelver som Vosso i Vestland fylke, Raumavassdraget i Møre og Romsdal og Målselvvassdraget i Troms og Finnmark.

I ytterligere ti vassdrag er det påvist moderate genetiske endringer. Dette gjelder blant andre Surna i Møre og Romsdal og Vestre Jakobselv i Troms og Finnmark, samt i Namsen. Dette gjør at laksen produserer færre utvandrende smolt, og har høyere dødelighet i havet.

– Derfor strammer vi inn på kvoter i Namsenvassdraget for å begrense fisket. For å ta vare på den ressursen vi har. Men det virker jo ikke som om det er like nøye for alle de andre aktørene i dette. Det synes vi er rart, sier Ola Seem.