1700 tyskere ble satt i land i Trondheim 9. april i 1940. Etter hvert kom det flere, og de måtte innkvarteres. Og de tok først og fremst i bruk skolene. – Senere rekvirerte de forsyninger fra nordmennene også, forteller NTNU-historiker Anders Kirkhusmo.
Sentralkomiteen i Trondheim
I Oslo ble dette organisert gjennom et administrasjonsråd, men allerede 12. april 1940 ble det nedsatt en sentralkomite i Trondheim, for byen og resten av Sør-Trøndelag. – Denne komiteen skulle ta seg av administrasjonen av byen, og forhandle med tyskerne. De måtte forholde seg til de tyske okkupantene som tok hus, skoler, mat til soldatene, og mat og stallplass til hestene sine. Selv om de ikke likte det, måtte komiteen ha et forhold til tyskerne, forteller Kirkhusmo.
Strømmet til Værnes
Det mest dramatiske var det som skjedde rundt tyskernes utbygging av flyplassen på Værnes våren 1940. Dette skjedde samtidig som nordmennene fortsatt kjempet andre steder i Norge mot de tyske okkupantene.
– Tyskerne rekvirerte norske arbeidere, og nærmere 2000 arbeidere strømmet til Værnes og stilte frivillig opp for tyskerne. Og sentralkomiteen stilte seg bak dette. De var til og med på et opprop om å melde seg til tjeneste på Værnes. Dette ble underskrevet av både fylkesmannen i Sør-Trøndelag, og ordføreren i Trondheim, forteller Anders Kirkhusmo.
Truet med å bombe Trondheim
Norske arbeidere ble altså oppfordret til å arbeide for tyskerne på Værnes. – Etter krigen unnskyldte de seg med at tyskerne truet med å bombe Trondheim om de ikke gjorde det. Men det ga jo ikke noe særlig positivt bilde av den norske motstanden, når ledende politikere oppfordret til tyskerarbeid, fortsetter NTNU-historikeren.
Værnes ble bygd ut til en storflyplass, og derfra kunne tyskerne fly nordover for å ta opp kampen mot de norske soldatene. – Sentralkomiteen i Trondheim fungerte til utpå høsten 1940, og det er ikke noe pent kapittel i den norske okkupasjonshistorien, sier Anders Kirkhusmo.