Nå skal kriseberedskapen testes

Over hele landet skal myndighetene øve på å sende og motta viktige beskjeder i en krisesituasjon. Dette blir den første store nasjonale testen etter terrorangrepene i Oslo og på Utøya.

• LES OGSÅ: Offentlig varslingsprøve

– Vi er blitt bedre

– Jeg mener vi er blitt bedre på dette de siste årene, og har lært mye av det som skjedde i 2011, sier seniorrådgiver Tore Wist ved beredskapsavdelingen hos fylkesmannen i Nord-Trøndelag.

Beredskapen i Norge fikk mye kritikk etter terroren i Oslo og på Utøya 22. juli for snart to år siden.

– Den gangen gikk det ikke som forventet da det ble slått riksalarm. Nå er vi nærmest pålagt å gjennomføre en slik varslingsøvelse, forteller Tore Wist til NRK.

De siste årene er det jobbet med å forbedre beredskapen slik at alle viktige samfunnsinstitusjoner som kommuner, politi, helsevesen, vegmyndigheter, Forsvaret og andre får de viktige beskjedene som trengs i en krisesituasjon.

Tester beredskapen

Til sammen deltar rundt 600 aktører under dagens øvelse, og myndighetene får nå virkelig vite om beredskapen er blitt bedre.

– Vi er optimistisk i forhold til resultatet av denne testen. Men fordi det ikke er alle som har en beredskapsvakt, er ikke hurtig responstid nødvendigvis et kriterium for å måle om beredskapen er god eller ikke. Det mest interessante er at man kan nå fram på e-post og via sms-meldinger, som er våre primære varslingsmedier, sier Wist.

Han understreker at det viktigste i dag er å finne ut om varselet som sendes ute, kommer fram til riktig adressat, og at dette rapporteres tilbake i ettertid.

Glad for oppmerksomheten

Etter 22. juli-terroren har det vært stor offentlig oppmerksomhet rundt både terrorberedskap og samfunnssikkerhet mer generelt.

– Vi som jobber med samfunnssikkerhet til daglig, er jo glad for all oppmerksomheten dette temaet er fått, selv om vi selvfølgelig skulle vært de forferdelige hendelsene foruten, sier Tore Wist.