Flatanger på kysten av Trøndelag er sannsynligvis den første kommunen hvor alle strendene er ryddet for plastsøppel. De neste årene skal resten av den norske kysten også ryddes.
– Flatanger har gjort det hele Norge bør gjøre. Vi ser behovet for en strukturert og nasjonal satsing på rydding av strender, og startet derfor i høst Norges første nasjonale ryddeprogram, «Rydd Norge», sier daglig leder Rasmus Hansson i Handelens Miljøfond som står bak aksjonen.
Målet er å rydde minst 40 prosent av den ytre kysten i Norge og Svalbard på tre år.
PLASTFRI: Flatanger på kysten av Trøndelag er kjent for vakker kystnatur. Sannsynligvis er det også den første kommunen i Norge hvor alle strendene er ryddet for plastsøppel.
Foto: Tariq Alisubh / NRK270 millioner kroner
De disponerer et fond med penger fra salget av handleposer i plast i norske butikker. Siden oppstarten i 2017 har fondet brukt over 270 millioner på prosjekter som tar tak i plastens miljøproblemer, og summen trappes stadig opp. Neste år skal de bruke mer enn 100 millioner bare på rydding langs kysten.
– Dette skal vi gjøre profesjonelt fordi mye av plasten ligger i ganske utilgjengelige områder langs kysten vår. Dette blir et samarbeid mellom offentlige myndigheter, næringslivet og frivillige, sier Hansson.
På Mausundvær og i Flatanger i Trøndelag har folk i flere år fjernet tonnevis med plastsøppel fra strendene.
– Ikke noe artig
– Jeg synes det er ganske skummelt og ikke noe artig at vi finner så mye plast. Det er fælt å tenke på, og dumt for fisk og annet liv i sjøen. Jeg tenker også at vi får i oss mye plast når vi spiser fisk, sier 13 år gamle Sverre Størker Angen Wibstad i Flatanger til NRK.
– Det er veldig dumt at vi kaster plast i havet. I framtida blir det kanskje mer plast enn fisk i havet. Nå i koronatida har flere tid til å hjelpe til med å plukke søppel, sier Jonathan Strand (13) som synes flere bør engasjere seg i saken.
DUGNAD: I Flatanger har en enorm dugnadsinnsats ført til at hele strandlinja er ryddet for plast.
Foto: PrivatHandelens Miljøfond opplyser at Trøndelag, sammen med Nordland og Vestland, blir de første fylkene som starter «Rydd Norge»-aksjonen.
– Vi må gjøre dette fordi den plasten som ligger der blir til mikroplast, og vi kan ikke ha den i naturen. Den eneste måten å få den vekk på er å rydde opp, og det blir en kjempejobb, sier Hansson.
– Et maraton, ikke en sprint
Et annet initiativ som har jobbet mye med plastrydding de siste årene er «Hold Norge Rent». Foreningen mobiliserer til og legger til rette for flere nasjonale ryddeaksjoner i strandsonen og langs vassdrag. De hilser «Rydd Norge» velkommen.
– Dette vil monne, og Handelens miljøfond gjør en fantastisk jobb med å tilrettelegge for de profesjonelle strandrydderne som kommer til å gjøre en enorm innsats i årene fremover, sier fagleder for opprydding, Fanny Pindsle.
Hun påpeker at profesjonell strandrydding og opprydding i utilgjengelige områder koster mye mer enn de frivillige ryddeaksjonene som HNR jobber med.
– Å rydde strandsonen i Norge er et maraton og ikke en sprint, det vil ta tid og kanskje kommer vi aldri i mål.
LANGSIKTIG ARBEID: – Å rydde strandsonen i Norge er et maraton og ikke en sprint, sier Fanny Pindsle i «Hold Norge Rent».
Foto: Hold Norge RentStarter i Trøndelag
Gjennomføringen av «Rydd Norge» skjer i samråd med fylkesmennene i hver region, Sysselmannen på Svalbard, og andre relevante offentlige og private aktører. Programmet ble lansert i Lofoten i september, der blant andre klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn deltok.
– Vi starter i Trøndelag, Nordland og Vestland, der vi nå søker etter aktører til å gjennomføre ryddejobben, forteller Rasmus Hansson.
Og det er mye arbeid som står foran plastrydderne. For hvert minutt havner minst 15 tonn med ny plast i havet, og mengden bare øker for hvert år. Dersom dette får fortsette som i dag, tror man at 60 tonn med plast vil havne i havet hvert eneste minutt i 2050.
«Hold Norge Rent» mener det også må rettes mer oppmerksomhet mot forsøpling andre steder: Langs vassdrag og innsjøer, samt søppel fra villfyllinger og langs veinettet i Norge.
– Det er særlig behov for mer ressurser til å rydde villfyllinger og forebygge forsøpling. Mesteparten av plasten som ender på bakken på land havner til slutt opp i havet, og derfor er vi også opptatt av å stoppe kildene til forsøplingen, forklarer Pindsle.
STARTET AKSJON: Rasmus Hansson (til venstre) og klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn startet Rydd Norge-aksjonen i september.
Foto: Hanne Lorvik / Handelens Miljøfond