Droner kan bli de nye inspektørene som vokter kraftnettet i Norge. Lengden av kraftledningene i Norge tilsvarer jordas omkrets ti ganger, og i dag brukes helikoptere til inspeksjonsjobben.
Masterstudent Per Magnus Veierland ved NTNU studerer kunstig intelligens. Han er med i ei tverrfaglig forskningsgruppe som utvikler et teknologisk system for droner. I kombinasjon med en langtrekkende drone, kan kraftnettet kontrolleres mer effektivt og billigere enn før.
Mindre risikofylt feilsøkning
Per Magnus Veierland studerer kunstig intelligens ved NTNU, og den intelligensen har funnet veien til droner som kan overvåke strømlinjenettet.
Foto: OLE MARTIN WOLD– Det er langt dyrere å bruke helikopter til denne type overvåkning, og fotoanalysene i etterkant er tidkrevende. I stedet vil dronen automatisk kunne registrere feil. Med mer ekstremvær kan dronen sjekke kraftledningene når det er for risikofylt å bruke helikopter, sier Veierland.
Lang rekkevidde på bensin og batteri
Systemet som Veierland har utviklet til bruk med den nye dronen, har en kapasitet som er mye større enn droner folk flest har befatning med.
– Her snakker vi om en rekkevidde på nær 500 kilometer. Det åpner for at åtte droner av denne typen er nok til å dekke hele Norges areal, om dronene stasjoneres på de rette stedene.
Veierland sier at den høye rekkevidden er et resultat av at dronen får løft fra vingen når den er i flymodus, kombinert med en nyutviklet hybridmotor som genererer elektrisitet fra bensin.
– Siden bensin har 50-100 ganger mer energi sammenlignet med batterier pr. kilo, øker dette rekkevidden vesentlig. Når dronen kun flyr med batterier, beregner vi en rekkevidde på 130 kilometer, forteller Per Magnus Veierland.
Statnett prøver for tida ut ulike dronetyper. I desember i fjor inviterte de studenter til en konkurransebasert idédugnad. Den konkurransen vant to studentbedrifter ved NTNU, Sevendof og Veierland Intelligence.
"Inspection Lab" fra NTNU vant Statnett sin konkurranse om nye løsninger innen kraftnett. Fra venstre, Glenn Ivan Bitar, Institutt for teknisk kybernetikk, Erlend Coates, Institutt for teknisk kybernetikk Jørgen Veiby, Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse Johannes Hatle Lundgaard, Institutt for produktutvikling og produksjon, Jostein Furseth, Institutt for teknisk kybernetikk.
Foto: Torbjørn BuvarpSkal kunne rette feil på sikt
Veierland forteller at dronen de jobber med, primært bygges for å inspisere kraftlinjer rutinemessig, og som feilsøker etter ekstremvær.
– Nettselskapene må siden sende ut mannskaper for å rette feilen. På sikt ser vi for oss at dronen selv skal kunne greie å utbedre enkelte feil, sier Per Magnus Veierland.
Dronetid for Statnett
Statnett er klar for å ta droner i bruk, sier seniorrådgiver i Statnett, Rolf Aaberg Broch.
– Datakraften som sitter i dronene blir bedre og bedre, samtidig som de blir lettere å fly.
Broch sier at det ikke er meningen at dronene ikke kan ta reparasjonsoppdrag, men at de kan bidra til utbedringsarbeid.
Det er ikke snakk om å sette helikoptrene på bakken i permanent forstand.
– Droner blir et supplement, ikke en erstatning. Samtidig er teknologien i så rask utvikling at om fem år tror jeg dronene er svært vanlige i bruk, på inspeksjon og dokumentasjon av linjenettet, sier Broch.
Begeistrer Naturvernforbundet
Rådgiver Christian Børs Lind i Norges Naturvernforbund, hilser droner velkommen. Han sier at helikoptertrafikken representerer en stor påkjenning for naturmangfoldet.
Foto: NaturvernforbundetAt helikoptertrafikken i feilsøk av kraftnettet kan erstattes av droner, er som musikk i ørene på Norges Naturvernforbund. Rådgiver Christian Børs Lind mener helikoptrene representerer en stor påkjenning for naturmangfoldet.
– Sårbare arter i hekketida er uten tvil langt bedre tjent med stillegående droner enn helikoptre i lufta. Støy og luftpress betyr voldsom påkjenning, så en overgang til hyppigere bruk av droner er et udelt gode, sier Lind.
