Mykles erotikk i Nasjonalbiblioteket

I 1957 blei Trondheimsforfatteren Agnar Mykles roman "Sangen om den røde rubin" forbudt av Høyesterett som usedelig litteratur. I 2015 åpner vår egen kronprinsesse ei hyllestutstilling om Mykles erotikk på Norges Nasjonalbibliotek.

Video Rettssaken mot Agnar Mykle

Agnar Mykle under rettssaken mot romanen 'Sangen om den røde rubin', i 1957. Mykle var da 42 år.

Foto: NTB scanpix

Denne uka åpna kronprinsesse Mette Marit den store Agnar Mykle-utstillinga, som også handler om erotikk i litteraturen, på Nasjonalbiblioteket.

Kronprinsesse Mette Marit åpner Mykle-utstilling

Kronprinsesse Mette-Marit og Nasjonalbibliotekets direktør Aslak Sira Myhre, fra åpninga av Agnar Mykle-utstillinga på Nasjonalbiblioteket denne uka.

Foto: Ole Gunnar Onsøien / Scanpix

Dermed er endelig den sagnomsuste, utskjelte og lovpriste Trondheims-oppvokste, norske dikteren fra 1950- og 1960 tallet, blitt "haute couture", til og med i landets øverste bibliotek.

Hans bøker er forlengst blitt litterær sømkunst pent i tråd med folks oppfatninger.

Få personers moralske sans blir i dag støtt av Mykles erotiske beskrivelser av en ung manns og hans kjæresters seksuelle praksis i studentmiljø noen år etter krigen.

Forbudt og straffet

Slik var det ikke da Mykle ga ut romanen "Sangen om den røde rubin" i 1956. Boka skapte skandale og blei forbudt året etter, på grunn av sitt påstått støtende erotiske innhold.

Boka inneholdt det som den gang blei vurdert som alt for vågale erotiske skildringer, og dette opprørte 1950-tallets moralvoktere blant de voksne.

Det allmenne syn tok også avstand fra Mykle, som havna i retten, der en dom i Høyesterett endte med frikjennelse, en dom han fikk sammen med sin forlagsredaktør, Gyldendals Harald Grieg.

Men retten erklærte samtidig boka for utuktig.

Rettssaken og dommen skandaliserte Agnar Mykle slik at han aldri heilt kom seg etter oppmerksomheten og oppstyret romanen resulterte i.

De unges forfatter

Blant de unge på 1950-tallet var Mykle pirrende spenning. Men boka måtte leses i smug. Mange foreldre kjøpte boka, men nekta sine håpefulle å lese den. Så blei det å finne den og lese den ulovlig, under teppet i senga, som mange gjorde.

På utallige bibliotek blei "Sangen om den røde rubin" en vare som gikk fram og tilbake over skranken utallige ganger, til den var lest i filler av nysjerrige lånere.

Ingen sterk opphisselse lenger

– I dag leser vi Rubinen som en vakker fortelling om en ung manns søken etter kjærlighet. Om vi kan lære noe av dette i dag, er det kanskje å være forsiktige med å fordømme ytringer og kunstneriske uttrykk i vår samtid, sa kronprinsesse Mette-Marit da hun sammen med Nasjonalbibliotekets direktør Aslak Sira Myhre, åpna Mykleutstillinga i landets øverste bibliotek i slutten av denne uka.

Les om åpninga på Nasjonalbiblioteket

Ingen reagerer lenger på at det skal være noe støtende over de ord som Mykle og Gyldendal satte på prent, det erotiske kan i dag heller virke å ha fått et tynt støvlag over seg.

De fleste som leser "Rubinen" om igjen i dag, etter å ha fått bankende hjerte av det i ungdommen, får ingen rystelser når de leser om Ask Burlefot og hans meritter mange år seinere.

Utviklinga i samfunnet har gjort Mykle anerkjent, og boka mindre opprørende.

Agnar Mykle-parken i Trondheim

Agnar Mykle-parken, i hans heimby Trondheim.

Foto: Hans H. Bjørstad

I år feires 100-årsjubileet for Agnar Mykles fødsel. Han blei født i Trondheim 8. august 1915 og vokste opp i byen.

Fra denne uka er en av Trondheims store sønner på plass i nasjonens kulturelle sentrum, i Henrik Ibsens gate ved Solli Plass, der man forvalter alle litterære norske skatter, i nasjonens eget bibliotek.