Supermottakene gir et heltidstilbud, som blant annet innebærer norskopplæring og karriereveiledning. Asylsøkeren inngår en kontrakt med kommunen, og denne må overholdes for å beholde plassen.
I Steinkjer er så langt 10 beboere på plass, men mottaket har plass til 75.
– Det er viktig å raskt få skolegang, arbeid, samfunnskunnskap og integrering i det norske samfunnet, sier Adel Showaya fra Libya og Rajai awad Aljamous fra Syria, som allerede har fått oppholdstillatelse.
Stiller krav til beboerne
UDIs Birgitte Hopstad understreker at også beboere i ordinære mottak har tilbud, og vil ikke kalle de nye integreringsmottakene elitemottak.
Foto: Marit Langseth / NRKIkke alle asylsøkere får plass på slike mottak, forteller mottaksleder Vegard Austmo.
– Det viktigste kriteriet er at personen har fått, eller med stor sannsynlighet får, opphold i Norge. Det andre er at vedkommende er motivert og har lyst til å starte tidligere med det som forventes, knyttet til en normal arbeidsdag.
Austmo sier det stilles krav til de som tas opp i programmet.
– Samtidig opplever jeg at mange beboere virkelig har lyst til dette. De er motiverte, de har en drøm, og det å lære seg språket og kulturen er en del av asylprosessen vi må ta på alvor. Ideelt sett skulle kanskje dette vært måten å drive mottak på for alle.
Slik er det imidlertid ikke, og noen mener supermottakene fører til forskjellsbehandling av asylsøkere.
– At dette kan kalles elitemottak er jeg usikker på. Dette er et forsøksprosjekt hvor man prøver å få til raskere integrering, noe som er ønsket av regjeringen, sier rådgiver i UDI Birgitte Hopstad.
Tolken Samsom Zevay og beboerne Rajai awad Aljamous og Adel Showaya deltok på kick-off for supermottaket i Steinkjer denne uka.
Foto: Marit Langseth / NRKAdel og Rajai har planene klare
Integreringsmottaket i Steinkjer er et samarbeid mellom flere instanser, som alle møttes til kick-off denne uka.
– Målet i dag er at vi skal tenke best mulig integrering. Da er det viktig at alle involverte aktører lærer hverandre å kjenne. Jo mer vi vet om hverandre, jo bedre tilbud kan vi gi den enkelte asylsøker, som skal bli et gangs menneske ute i det norske samfunnet, sier mottaksleder Austmo.
Adel Showaya og Rajai awad Aljamous jobbet som henholdsvis oljeingeniør og tele-og kommunikasjonsingeniør i hjemlandet. De vet begge hva de ønsker å få ut av oppholdet på supermottaket.
– Jeg ønsker å bli lærer. Men først må jeg bli ferdig med skolen og se hvilke muligheter som finnes, sier Adel.
– Jeg ønsker å gå på universitetet og deretter jobbe som teleingeniør, slik jeg gjorde i hjemlandet, sier Rajai.
