300 gjester var til stede da kontoret ble åpnet i Europa-unionens hovedstad Brussel.
– Dette er en stor dag. Det er ingenting som betyr mer for norsk forskning internasjonalt enn samarbeidet med EU, sa statsråd Vidar Helgesen under åpninga.
Moser med på åpningen
Moser, som har fått Nobelprisen i medisin, var til stede da Brussel-kontoret ble åpnet.
– Det er viktig for forskning å få internasjonale kontakter og delta i forsker-nettverk. For å være i front må man ha kontakter med folk over hele verden, sier Moser.
–Tror du det blir enklere å få EU-midler ved å ha et kontor her?
– Man må skrive en god søknad og ha en klar ide om hva man ønsker og omsette dette i delmål. Å vise at man får det til hjelper også.
Edvard og May-Britt Moser har gjennom flere år finansiert sin forskning blant annet med europeiske forskningsmidler.
Vil ha større innpass i EU
Rektor ved NTNU, Gunnar Bovim, sier målet er å få bedre innpass i EU og konkurrere om midler fra EUs forsknings- og innovasjonsprogram.
– Norge henter ikke ut så mye ressurser som vi bør. Grunnen til det er at vi ikke er til stede når de virkelige diskusjonene skjer. Vi kommer ofte for sent inn i prosessene. Vi tror at det å være aktivt til stede i Brussel vil øke sjansen for å vinne EU-konkurranser, sier Bovim.
Gjennom Norges deltakelse i Horisont 2020 kan norske forskere, forskningsinstitusjoner, bedrifter og offentlige aktører søke om midler på lik linje med sine kolleger i EUs medlemsland.
Horisont 2020 er EUs forsknings- og innovasjonsprogram og har et budsjett på 80 milliarder euro for perioden 2014-2020.
Trenger mer til forskning
– Når Norge går inn i en langsiktig omstilling der olje og gass ikke vil være den samme drivkraften som før, blir forskning og innovasjon enda viktigere, Da vil også EUs forskningsprogram ha større betydning for Norge, sier statsråd Vidar Helgesen.
Administrerende direktør i Sintef, Unni Steinsland, ser også muligheter.
– EU-midler kan gjøre det mulig å forske på områder som er viktig for Norge, sier hun.