Sammen med Armend Håti fra NTNU, utgjør Emilie Ranheim Skytøen de trønderske kandidatene i forskerfinalen. Håti vant delfinalen i Trondheim torsdag med sin presentasjon "Nanoteknologi mot beinbrudd"
Emilie går på det medisinske fakultet i Trondheim, ved Kavli-instituttet, også godt kjent som Moser-instituttet.
– Jeg forsker på stedssansen til mus, for blant annet å finne ut om den er forskjellig fra rotters stedssans. Vi er dessuten interessert i å se på om det vi fant hos rotter, er noe vi finner hos andre arter - inkludert oss mennesker, sier Skytøen.
Inspireres av Moser
Emilie synes det er fantastisk å få forske sammen med Moser-ekteparet.
– Det er veldig spesielt. Når du har en Nobelprisvinner som veileder, blir ting fort litt annerledes. Det er selvsagt veldig inspirerende, man strekker seg gjerne etter mesterne.
Les: Moser-ekteparet får 100 millioner
Den unge forskeren er imponert over det ekteparet har utrettet.
– Man får respekt for folk som har jobbet seg opp og fram fra et kjeller-laboratorium, til en Nobelpris.
Selv synes den unge forskeren og stipendiaten at formidling er en morsom del av det å være forsker.
Ser etter tilstedeværelse
Marit Moum Aune sitter i juryen som lørdag kårer vinneren i årets Forsker Grand Prix. Den tidligere spelregissøren fra Stiklestad mener Emilie har gode formidlingsegenskaper.
– Den som hadde sett utstrålingen hos Emilie når hun sitter her og snakker fag, skjønner at det kommer til å skje mye spennende på Kavli-instituttet i tida framover.
Moum Aune synes det er spennende å være med på denne kåringen.
– Det handler om å fortelle godt om forskningen sin til resten av samfunnet. Det er etter mitt skjønn viktig, ikke minst når det gjelder ny kunnskap.
– Alle forskere skal selvsagt ikke være entertainere overfor alle oss andre. Men noen må mestre kunsten å formidle levende, med tilstedeværelse. I så måte har Moser-paret vist seg som fantastiske formidlere, hver på sin måte.
Les: May-Britt Moser årets Arenakvinne
Bør ikke undervurdere vanlige folk
– Min jobb er blant annet å gi tilbakemelding til forskerkandidatene, som de for sin del forstår. Jeg ønsker at de skal formidle essens og mål i virksomheten, og uten å være overfladiske. En forsker som bare sier at han forsker på rotter, sier ikke stort. Forskere bør ikke undervurdere sitt publikum, og jeg mener at ungdom også lett skal kunne engasjeres av en flink forsker.
Moum Aune ser på de unge forskernes fremtreden, hvordan de snakker til publikum, inkludert kroppsspråket de har. Under finalen lørdag kveld får kandidatene i utgangspunktet fire minutter hver foran dommere og publikum.
Like imponert hvert år
Sidsel Flock Bachmann har ansvaret for arrangementet «Forsker grand prix» og Forskningsdagene.
– Jeg er like imponert hvert år, for her kommer det folk som greier å skvise fire års forskning inn i et format på fire minutter. Man lærer jo så mye nytt underveis, konstaterer Flock Bachmann begeistret.