Sjefen visste ikke at ansatt har mobbesak på rullebladet

Den tidligere rektoren er i politiets strafferegister for ikke å ha grepet inn i en mobbesak som pågikk i flere år.

– Saken er alvorlig. Den handler om skolemiljøet til elever som har opplevd ikke å bli godt nok ivaretatt da de var på skolen, sier oppvekstsjefen i den aktuelle kommunen.

Oppvekstsjefen visste at jentas foreldre anmeldte mannen for tre år siden. Men ikke om reaksjonen fra politiet i 2018 for brudd på opplæringsloven.

Dette fikk vedkommende vite først da NRK tok kontakt.

Ingen konsekvenser for den ansatte

Ei jente ble utsatt for jevnlig fysisk og psykisk mobbing fra én medelev. Ifølge politiet var rektoren klar over dette – uten å gripe inn.

Mannen jobber i dag som lærer i den samme kommunen i Trøndelag.

Han fikk påtaleunnlatelse. Det betyr at politiet mener han har brutt loven, men at de ikke tar saken til retten. Mannen har ikke klaget på reaksjonen. Han har forholdet på rullebladet i fem år.

Da NRK først tok kontakt, sa oppvekstsjefen at hun måtte se nærmere på saken for å avgjøre eventuelle konsekvenser. En uke senere fikk vi dette svaret:

– Selve påtaleunnlatelsen får ingen konsekvenser for den ansatte.

Begrunnelsen er at påtaleunnlatelsen påpeker forhold som handler om ansvaret til en leder eller rektor. Ikke om ansvaret til en lærer.

– Hva synes du om at en av kommunens lærerne har fått påtaleunnlatelse i en mobbesak?

– Det er veldig beklagelig, sier oppvekstsjefen.

– Selv om vi ikke har noe om varslingsplikt i våre retningslinjer, skulle vi ønske vi var kjent med disse opplysningene tidligere.

NRK har gitt den tidligere rektoren anledning til å kommentere i forbindelse med publiseringen av denne artikkelen, men rektoren har ikke besvart henvendelsen. Han ønsket heller ikke å kommentere den første saken om dette temaet.

Foreldrene til jenta: – Lite betryggende

Foreldrene til jenta er kritiske til at mannen jobber som lærer.

– Det er veldig lite betryggende med tanke på barnas sikkerhet. Vi synes det er spesielt at en lærer får fortsette i jobben etter denne reaksjonen fra politiet.

Folk som skal ansettes på skoler må vise politiattest. Konsekvensene av merknader på rullebladet må derimot vurderes i hvert enkelt tilfelle.

– Etter ansettelse ber vi ikke om ny attest før vi har mottatt opplysninger som tilsier at det er en grunn for det.

– Hadde dere ikke grunn til å be om ny attest når dere visste at rektoren ble anmeldt?

– Det må foreligge en eller annen form for avgjørelse, enten fra påtalemyndigheten eller domstolen, før vi finner det hensiktsmessig å innhente ny politiattest. Selve anmeldelsen i seg selv gir ikke grunnlag for å innhente ny politiattest.

Oppvekstsjefen understreker at «kampen mobbing står meget høyt» på kommunens agenda.

– I denne saken har vi ikke gjort jobben vår godt nok. Det skal vi lære av.

Har skjedd tidligere

I 2014 fikk en rektor i Narvik samme reaksjon fra politiet. Det var første gangen det skjedde i Norge.

Rektoren i Narvik fikk fortsette i jobben. Kommunen støttet ham. Assisterende rådmann i kommunen sier til NRK at saken fikk en stor konsekvens. Nemlig at kommunen har styrket arbeidet for å sikre et godt psykososialt miljø på alle skoler.

NRK har bedt Politidirektoratet om en full oversikt over rektorer og lærere som har fått påtaleunnlatelse i mobbesaker. De har ikke hatt mulighet til å gi oss dette.

Men politiadvokat i Trøndelag, Silje Årstadvold Valstad, sier at det på landsbasis er flere eksempler.

I Trøndelag har politiet de siste fem årene fått åtte anmeldelser i forbindelse med brudd på opplæringslovens paragraf om trygt psykososialt miljø.

Politiet valgte å etterforske denne mobbesaken fordi den var så godt dokumentert, både av foreldrene og Fylkesmannen.

Politiet mener reaksjonen er steng nok

Politiadvokat Valstad jobbet med mobbesaken i Trøndelag. Hun understreker at politiet sjelden tar ut tiltale i slike saker.

– Påtaleunnlatelse er den mest brukte reaksjonen ut fra lovbruddet. Det er ikke lovgivers målsetting at det skal være så strenge straffer. Målet er å markere at de som ikke følger opp elevenes rettigheter kan holdes personlig ansvarlig, sier Valstad.

Er det strengt nok med påtaleunnlatelse i en slik sak?

– Ja, egentlig. Det markerer og konstaterer at rektoren ikke har gjort det han skal gjøre. Det er like viktig å konstatere skyld som å gi streng straff. Vi må forholde oss til hva lovgiver har sagt rundt strafferammen, sier politiadvokaten.

Strafferammen for brudd på opplæringsloven er bot eller fengsel opp til tre måneder. Det er Stortinget som bestemmer strafferammen for brudd på ulike lover.

NRK har valgt å anonymisere de involverte i denne saken av hensyn til de to skoleelevene.