– Jeg tenker på dem som er rammet der nå, at vi var veldig heldige at raset gikk på dagtid. At det gikk på natta er mye, mye verre, sier Knut Bjerve.
Bjerve bor i Rissa i Trøndelag. For 42 år siden forsvant huset til han og kona og de tre døtrene i leiremassene i det store Rissaraset.
Raset skjedde på dagtid. Det bidro til at kun én person omkom, men dødstallene kunne vært mye høyere, slik som i Gjerdrum.
– De to minste døtrene våre sprang bort fra raset, hadde de sprunget den andre veien, hadde utfallet vært annerledes, sier Bjørg.
Nå har de to veldig vondt av de rasrammede i Gjerdrum.
– Vi får litt flashback og tenker på det vi opplevde da, sier Knut.
Alle må bli funnet
Når en familie blir utsatt for kvikkleireskred forsvinner ikke bare hus eller eiendeler. Selve grunnen under huset og alt en har er borte.
Det kan være vanskelig å forstå for den som ikke har opplevd det selv.
Innbyggerne i Rissa har større forutsetning for å skjønne de rammede i Gjerdrum enn de fleste.
– Jeg syns det er helt forferdelig det som skjer i Gjerdrum, og det kommer etter det en har opplevd selv. Det er fælt at det kan hende noe slik, sier Bjørg.
Siden raset i Gjerdrum gikk forrige uke, har ekteparet fulgt nyhetssendingene og utviklingen av raset. De syns det er ekstra vondt at ikke alle de savnede er funnet.
– Det er viktig alle blir funnet. Det betyr alt. Vi har veldig vondt av dem, sier Bjørg Bjerve.
I Rissa omkom en kvinne da huset hun var i raste. Hun ble funnet og hentet opp med helikopter noen dager etterpå.
Samhold blir viktig
Hjemmet til Bjørg og Knut og de tre døtrene ble hengende på kanten av skredet. Familien fikk etter hvert berget ut noen eiendeler, så ble boligen sprengt ned, og den havnet i rasgropa sammen med resten av grenda Fissa.
6 millioner kubikkmeter kvikkleire raste i Rissaraset. I løpet av kort tid gikk skredet fra å være ubetydelig til å bli ubegripelig.
For de rasrammede i Rissa ble det i tida etter skredet viktig at folk brydde seg, og viste medmenneskelighet.
– Det var ikke kriseteam på samme måte som nå, men vi fikk hjelp, og folk tok vare på hverandre. Folk så hverandre, og støttet opp. Det var veldig viktig, sier Knut.
Ekteparet er nå bekymret for hvordan det vil gå med dem som er rammet i Gjerdrum. De har en klar oppfordring.
– Det er i alle fall veldig viktig at de har samhold, og at de får oppfølging slik at de ikke blir sittende alene med problemene sine. Både de som har mistet noen, og de som har mistet hus og heim, sier Knut.
Kan bli vanskelig å føle seg trygge
Han ser også utfordringer i forhold til det å få folk til å føle seg trygge i ettertid.
– Jeg skjønner veldig godt at de som bor både femti, hundre og to hundre meter har et dilemma i forhold til framtid, det skjønner vi meget godt. Det ligger i bakhodet i mange år. Både ungene våre og vi skvatt opp for den minste lyd i både ett og to år etter Rissaraset, sier Bjerve.
Ekteparet berømmer Gjerdrum kommune, at de har greid å ta vare på innbyggere i akuttfasen, særlig med såpass mange evakuerte.
Nå tror de samholdet og det å bry seg blir avgjørende for hvordan innbyggerne i Gjerdrum får det i tida som kommer.
– At de må være enige og kanskje ha litt fellesskap mot myndigheter og naturskadefond. Det er viktig at folk tar vare på hverandre, sier Knut Bjerve.