Stadig flere ønsker å legge sine døde i felles gravsteder

En eldre mann er på vei til et gravsted på Alstadhaug kirkegård i Levanger i Trøndelag. Snart 86 år gamle Jon-Otto Leifseth mistet sin kjære Birgit i fjor.

– Det er jo ikke markert akkurat hvor hun ligger. Men jeg tror det er omtrent her, sier han, og peker med stokken mot det som ser ut som en ordinær gressplen.

Rundt den velholdte plenen er det vakker beplantning og steinlagte stier. Og under gress og jord står urna med asken til kvinnen han var gift med i 60 år.

Men Birgit Leifseth hviler ikke der alene.

Flere velger bort kistegraven

Hun ligger i en minnelund – et felles gravsted for flere. Et stykke unna graven står gravminnet med navneplatene.

Det finnes også anonyme varianter, og noen steder kan du velge mellom urne og kiste. Urne er vanligst.

De fleste nordmenn får fremdeles sitt eget siste hvilested. Men stadig flere velger bort det tradisjonelle til fordel for urnenedsettelse i et felles gravsted.

– Det er mye enklere og området er helt fantastisk, mener Leifseth.

For ti år siden hadde ikke engang hver tiende kommune i Norge minnelund å tilby til innbyggerne sine.

For fem år siden var tallet steget til 13 prosent – og i dag har bortimot halvparten av landets kommuner tilbudet på én eller flere kirkegårder.

Bekymret for at grava ikke skal stelles

Trondheim, Bærum og Stavanger er blant kommunene som har flest minnelunder. Men også i mindre byer, som Levanger, er det blitt flere enn én. Snart kommer enda en.

Kirkeverge i Sør-Innherad, Gunnar Winther, sier det er flere grunner til den voldsomme veksten i Norge.

– Folk flytter mer enn før, og har ikke samme mulighet som før til å stelle gravene til sine etterlatte. I tillegg handler det om bekymringen om at ingen skal stelle graven etter at de har gått bort.

Jon-Otto Leifseth synes det er praktisk å slippe gravstell. Han har ingen slektninger som bor i området, og dermed ingen som kan passe på etter at han er gått bort.

– Her har de som er igjen et sted å komme til – uten press med å stelle grav og blomster, sier han.

Eksakt hvor mange som ligger i slike fellesgraver i Norge er uvisst. Det finnes ingen nasjonal oversikt.

Åtte av 750 plasser opptatt

Mange av kommunene som har etablert én gravlund velger å etablere flere.

– Tilbudet blir som regel veldig godt tatt imot. Noen kommuner har derfor fattet vedtak om å ha gravlund på alle gravplassene, sier Åse Skrøvset.

Hun har tittelen gravplassrådgiver, og jobber opp mot alle landets bispedømmer.

– For forvaltningen er gravlunder en veldig fin løsning. De gir variasjon, og krever langt mindre plass enn vanlige graver, sier Skrøvset.

For hver singelgrav er det plass til et felles gravsted med mellom seks og 12 urner. Det er altså mer miljøvennlig og samfunnsøkonomisk.

I gravlunden på Alstadhaug kirkegård i Levanger er det 750 plasser. Foreløpig er det kun åtte som er opptatt. Navnet til Birgit Leifseth var det første av de åtte navnene som ble inngravert på merket like ved.

Under navnet hennes er det en tom plate. Når den skal graveres, vet ingen. Men Jon-Otto Leifseth er nokså sikker på hvilket navn som engang vil stå der.