NRK Meny
Normal

Mindre enn en bil per husstand

En ny bydel på Brøset i Trondheim har som mål å lære oss hvordan vi må lage byer for å stoppe klimaendringene.

Nye Brøset

Dette er ett av forslagene til det som kan bli en klimanøytral bydel i Norge.

Foto: Illustrasjon: Team COWI

Artikkelen er flere år gammel.

Mellom 2500 og 5000 personer skal bo i den 330 dekar store bydelen som i dag består av store jorder nær Brøset psykiatriske sykehus.

Trondheim kommune er ansvarlig for utviklingen av bydelen sammen med forskningsmiljøene ved NTNU og Sintef.

Det er ikke lagt opp til noen tradisjonell arkitektkonkurranse. Fire team jobber åpent sammen for å lære av hverandre.

Klimanøytral bydel

Video b4dcb26b-2fcf-4c6a-80d1-f8e7a443e676.jpg

Grønne Brøset

Hver innbygger i Norge slipper i gjennomsnitt ut åtte til elleve tonn Co2 per år. De som skal bosette seg på Brøset skal ifølge utbyggerne komme ned i en tredel, og forurense rundt tre tonn Co2 per år.

En reduksjon i klimautslippene på 70-90 prosent er i samsvar med det FNs klimapanel mener må til innen 2050.

Husene som bygges skal ha lavt energiforbruk, ha miljøvennlige oppvarmingsmåter og folk som bor her kan ikke forvente å ha en bil per husstand, sier prosjektleder Merete Wist Hakvåg.

– For å oppnå målet om tre tonn, så er man avhengig av å satse på mange områder. Det holder ikke å bare ha hus som sparer på energien og ikke kjøre bil. Det handler om livsstil og forbruk, sier Wist Hakvåg, som avviser at de bygger en bydel for miljøfanatikere.

– Ikke for ekstremister

– Vi snakker ikke om en asketisk tilværelse her. Vi skal gjøre det attraktivt å bo her og det skal ikke være et sted der du ofrer deg for å bo. Det er viktig for oss at det skal bli et godt bomiljø og det skal ikke være for ekstremister. Vi ønsker at alle skal kunne bo her uten å føle at de ofrer seg, sier prosjektlederen.

Daglig leder i Maja Teknobygg, Jan Erik Sten, har bygd flere tusen bygg i Trondheim de siste årene. Han er skeptisk.

– Jeg tror det koker ned til et hovedområde som er avgjørende til slutt og det er kostnad. Jeg har stor sans for store deler av prosessen og de strukturene som det legges opp til, men du kan ikke få alt det der, sier Sten.

– For dyrt for barnefamilier

Han tror folk er villige til å omstille seg ganske mye, men de må ha en gevinst, og da er prismekanismen avgjørende mener han.

– Det legges opp til butikker som skal ha lav husleie og leiligheter som har lav pris. Det er et svært tilbud, et ideelt og veldig godt tilbud, men prismessig så kommer de ikke i mål, tror jeg, sier Sten.

  • Les mer om vær og klima på Yr.no

Han frykter at prosjektet kan bli forbeholdt en miljømessig elite fordi det blir for dyrt for barnefamiliene.

– Ja, for sånn som det legges opp er det basert på en stor del barnefamilier, og vi vet jo omtrent hva de har mulighet til å betale. Jeg er redd at her kommer vi på et område som om det ikke gjør det umulig, så ihvertfall veldig vanskelig, sier Sten.

Innsparinger på boutgifter

– Vi tenker jo at samtidig som vi skal spare energi, så skal vi også kunne spare litt økonomisk. Det er snakk om å bygge effektivt, og når man må bruke mindre penger på energi og det å bo, så vil man også spare der, sier Sten, som også mener det er mulig å spare mye på å ikke ha bil, parkeringsplass og forpliktelser knyttet til bilbruk.

Brøset ligger rundt et kvarters kjøretur fra sentrum utenom rushtid. Sten tror mange er motivert for å bo der, men at folks tilmålte tid gjør at transporten blir en utfordring. Det er prosjektleder Wist Hakvåg bare delvis enig i.

– Kollektivtransport er avgjørende, men vi planlegger for at du skal kunne gjøre de fleste dagligdagse gjøremål innenfor området. Du skal blant annet slippe å dra langt for å lever i barnehagen, sier hun.

Utbyggingen av Brøset kan tidligst starte i 2013.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Video fra Trøndelag

Den vesle måkefuglen krykkje var en av kystens vanligste fugler, på 80-tallet var det hundretusener av dem i fuglefjellene langs kysten, men nå er den strekt truet. Fuglefjellene blir stille - og biologer er svært bekymra for utviklinga
Kystkommunen blir fordelt på Hemne/Halsa, Hitra og Orkdal.
Arne Sevaldsen fant Norges største gullklump under gullgraving i elva Gisna.