I hyllene på NTNU Gunnerusbiblioteket står det flere gamle manuskripter og bøker som innholder informasjon det ikke har vært mulig å avdekke tidligere.
Nå skal Emilio Catelli, stipendiat ved Institutt for kjemi ved NTNU, undersøke disse tekstene som en del av doktorgradsarbeidet sitt i samarbeid med Gunnerusbiblioteket og Lise Lyngsnes Randeberg, professor i biomedisinsk optikk og fotonikk ved NTNU. Det var NTNU og Sintefs forskningsmagasin Gemini som først omtalte saken.
Noe av det første Catelli har undersøkt er en gammel pergamentbit som ligger i et eget monter på biblioteket. Pergamentet er en halvside fra det NTNU tror er en kirkebok som ble laget av munker på 1400-tallet. De vet ikke hvor den andre halvsiden er, eller om boka den kommer fra fortsatt finnes.
– Hovedmålet vårt er å analysere variasjonen av pigmenter i dokumentet for å fortstå hvor dyrebart det er. I tillegg kan det si oss mye om skaperens ferdigheter, sier Catelli til NRK.
Skånsom undersøkelse
Metoden Catelli i hovedsak skal benytte seg av, kalles hyperspektral avbildning. Det er en metode som bruker et kamera som skanner objektet og er i stand til å skille mellom 160 forskjellige farger med en oppløsning på 1600 piksler. Fordelen med en slik metode er at den skåner dokumentet for trykk og belastning, og risikoen for å ødelegge skjøre pergamentbiter er minimal.
Emilio Catelli og Lise Randeberg
Foto: Synne Merete Mæle/Gemini– Metoden skanner dokumentet uten at vi trenger å røre det eller eksponere det for lys i en lengre periode. Hyperspektral avbildning har blitt brukt på manuskripter før, men det er ikke et stort felt. Det ble først benyttet ganske nylig, forklarer Catelli.
– Hyperspektral avbildning har vist seg å være en svært egnet metode for forskning på kunst. Metoden ble opprinnelig utviklet til militær bruk, blant annet overvåking fra fly. Innenfor fagområdene medisinsk diagnostikk, mat, arkeologi og miljøovervåkning brukes også hyperspektral avbildning, sier Lise Lyngsnes Randeberg til Gemini. Randeberg har selv brukt metoden til å karakterisere blåmerker.
Kan hjelpe biblioteket
I tillegg til å analysere pigmenter, kan Catellis prosjekt hjelpe biblioteket med å bevare dokumentene bedre.
– Vi undersøker det vi kaller «state of conservation», der vi ser etter kjemiske endringer i dokumentene, forklarer Catelli. Denne undersøkelsen forteller Gunnerusbiblioteket om dokumentet trenger behandling.
Catellis neste prosjekt i doktorgradsarbeidet han utfører sammen med stipendiat Kidane Fanta Gebremariam, er å undersøke en av sidene i en bok som tidligere tilhørte forfatter Sigrid Undset. Boka står nå på Gunnerusbiblioteket og holder på hemmeligheter Catelli vil prøve å avdekke.
