Langsåvold mener kommunen med sine 2500 innbyggere klarer seg best alene også i framtida.
– Jeg tror 90 prosent av bygdas befolkning vil at vi skal bestå som egen kommune, sier ordføreren til NRK.
– Jeg har fått spørsmål om det jevnt og trutt oppigjennom årene. Jeg har sagt at så lenge jeg er ordfører, skal Meråker bestå som egen kommune. De ordene har jeg i behold. Jeg tror at de som tar over etter meg også vil fortsette den tanken, legger han til.
– Bedre tjenester
Langsåvold har til høsten sittet 20 år som ordfører i Meråker. Selv om han nå ønsker å gi seg, mener han at kommunen må bestå slik den er.
På spørsmål fra NRK om det blir vanskelig for Meråker å bestå som egen kommune, svarer ordføreren slik:
– Det har noe med kommuneøkonomi å gjøre. Vi blir gradvis strupt i overføringene fra staten, og vi må finne på nye ting for å kunne overleve og ha et godt tjenestetilbud. Men jeg tror meråkerbyggen får et best mulig tjenestetilbud ved at Meråker består som egen kommune, sier Langsåvold.
Kommunereformen er den største utfordringen for kommunen nå i dag, mener han.
- LES OGSÅ: Planlegger de kommuner som blir for små?
– Noen må stå alene
Regjeringen har sagt at kommunene selv skal prøve å finne løsninger frem mot høsten 2016, og at de må snakke seg imellom.
Langsåvold har bestemt seg for at Meråker ikke skal være med på dette, selv om mange hevder at dette vil bli nærmest umulig.
– Det kan vel noen hevde også. Men noen kommuner må stå igjen alene for seg selv etter denne reformen. Alle kan ikke fusjonere på grunn av geografi og andre ting, sier Langsåvold.
– Vi er såpass godt rustet i Meråker. Det beste, etter min vurdering, er at vi består som egen kommune. Det har med identitet, geografi og lokalsamfunnets evne til å overleve, legger han til.
- LES OGSÅ: Ordførere i «mikrokommuner» reagerer på kommunereform
- LES OGSÅ: Slik vil NHO lage nye bykommuner
Skal lønne seg
Ifølge ordfører Langsåvold er heller ikke de øvrige politikerne i kommunen lysten på noen kommunereform.
– På debattene som har vært i kommunestyret i forbindelse med reformen, er representantene som har tenkt å fortsette på den linje linja. Men det blir tøft, det blir det sikkert, fastslår Langsåvold.
Det å snakke med nabokommunene og finne løsninger med dem skal lønne seg, ifølge regjeringen.
– Dette er en nasjonal reform som alle kommunene er invitert inn i, og hvor kommunene har fått et utredningsansvar om sammenslutning med en eller flere nabokommuner. Det er stilt gode økonomiske virkemidler til disposisjon, som det er greit at kommunene benytter seg av i reformperioden, sa kommunaldirektør Hans Brattås ved Fylkesmannen i Nord-Trøndelag til NRK i høst.
- Les også: – Me bestemmer kommunestruktur sjølv
- Les også: – Sammenslåing er ingen «kvikk fiks»
