Prisen blir overrakt av kultur- og kirkeminister Trond Giske (Ap) i Nobels Fredssenter på fredsdagen 10. desember.
Prisen er på 100.000 kroner og et bilde av maleren Håkon Bleken.
Juryen som har besluttet å gi prisen til Sandberg består av tidligere NJ-leder Olav Njaastad, leder av den norske PEN-klubben, Kjell Olaf Jensen, og leder av ressurssenteret for flyktninger og innvandrerkvinner, Fakhra Salimi.
Sandberg sier prisen er en umåtelig stor oppmuntring i det videre arbeidet.
– Det er nokså uvirkelig at det offisielle Norge gir meg denne anerkjennelsen. Det blir vanskeligere å bagatellisere eller latterliggjøre det jeg driver med etter dette. Om det ikke direkte påvirker avgjørelsen i saker jeg holder på med, vil det i hvert fall ikke svekke min posisjon, sier han til NTB.
Liland og Moen-sakene
Juryens begrunnelse for å la Tore Sandberg som den første motta denne hedersprisen, er hans innsats som journalist og etterforsker gjennom flere tiår.
Ved bruk av journalistiske metoder har Sandberg avdekket grove brudd på menneskerettighetene og overgrep mot enkeltpersoner i Norge, heter det i juryens begrunnelse.
Tore Sandberg har avdekket flere justismord i Norge. Mest kjent er hans innsats for å få opphevet dommene mot Per Liland og Fritz Moen
Han har i tillegg medvirket til at rettssystemet har gjenopptatt en rekke kompliserte straffesaker og opprettelsen av Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker i 2004 har sin bakgrunn i nettopp de saker Sandberg rullet opp.
Uavhengig vokter
Juryen beskriver Sandberg som en uavhengig vokter av rettssikkerheten, og en person som har gjort en uvurderlig innsats ved å utfordre systemets evne til å vurdere om rettssikkerheten i en rekke konkrete saker virkelig er ivaretatt.
Opprettelsen av gjenopptakelseskommisjonen kom som en erkjennelse av at domstolene ikke er ufeilbarlige. I tillegg har nå regjeringen vedtatt å nedsette en egen kommisjon som skal granske også domstolenes rolle i Fritz Moen-sakene.
Den utrettelige Tore Sandberg har i tillegg anmeldt tre høyesterettsdommere til Odelstinget i samsvar med Grunnlovens paragraf 86 som fastslår at straffbar forsømmelse av embetsutøvelse skal behandles av Riksretten.
Det er første gang høyesterettsdommere blir vurdert av Odelstinget, som er påtalemyndighet i riksrettssaker. Tidligere er Riksretten bare benyttet mot statsråder.
