Det kan være én spesiell grunn til at kvinner gjør mer husarbeid enn menn

Kjøkkenbenken er rotete, sengen er uoppredd og speilet er flekkete av gammel tannkrem. Mannen er alene hjemme – men ingenting skjer.

Noen ganger kan det virke som om han ikke legger merke til rotet rundt seg?

Men ifølge en ny studie, så er det ikke der problemet ligger. Han ser det, men oppfatter likevel ikke at noe bør gjøres.

Det er forskere ved Cambridge University i Storbritannia som har undersøkt tematikken. De ønsket blant annet å finne svar på hvorfor man ikke ser mer likestilling i hjemmet i moderne tider.

Og de mener rett og slett at vi kan gi samfunnet deler av skylden.

«Jack» og «Jill»

Forfatterne bak den nye studien skriver følgende i tidsskriftet Philosophy and Phenomenological Research:

Når «Jill» kommer inn på et rotete kjøkken, ser hun automatisk at oppvasken må vaskes, at gulvet bør feies og at kjøleskapet må fylles opp.

«Jack» ser selvfølgelig det samme – at det er oppvask i vasken og at kjøleskapet er tomt. Problemet er bare at denne informasjonen ikke har samme virkning på mannen i huset. Han ser ikke automatisk at disse oppgavene må gjennomføres.

Derimot er det mer sannsynlig at kvinnen i huset ser på dette som en form for «invitasjon» til handling.

Men hvorfor er det slik?

Ikke bare kjønnsroller

Mange peker på at slike ulikheter stammer fra de tradisjonelle kjønnsrollene. Og at mødre ofte har hatt mer fleksible jobber for å være hjemme med barna.

Men i løpet av to år med pandemi og nedstengning måtte mange par tilbringe store deler av tiden hjemme sammen. Likevel så forskerne lite tegn til endring.

I løpet av denne tiden skulle man kanskje tro at de fleste menn burde ha utført en del «huslige oppgaver» de ellers ikke gjør?

Dr. Tom McClelland og professor Paulina Sliwa, som begge er filosofer og forfattere av studien, mener forskjellene best kan forklares ved å bruke en psykologisk teori. På engelsk blir den kalt affordance theory.

Skittent tøy – en invitasjon?

Teorien går ut på at oppfatningen av et miljø før eller siden vil føre til en eller annen form for handling. Det å handle på et objekt: Man vet for eksempel at en heisknapp skal trykkes på og at en stol er noe man kan sitte på. Dette er intuitivt.

Og her mener forskerne det kan være forskjeller på kvinner og menn.

De mener det er mer sannsynlig at en kvinne ser en skitten kjøkkenbenk som en slags invitasjon til handling, enn det menn gjør. Og at dette kommer som følge av sosiale betingelser.

Om ei kvinne tilbringer mer tid i hjemmet, blir hun også mer formet av dette miljøet.

Og på denne måten blir hun mer trent til å se hjemmet på en mer bestemt måte: Det å se en skitten benk er som å «se» at her må noe rengjøres, forklarer forskerne.

Mer trent

Likevel er noe av dette kjønnsbestemt, mener Dr. Tom McClelland.

– For eksempel rengjøring eller barnestell. Det forventes at kvinner gjør mer husarbeid enn menn, sier han.

Professor Sliwa forklarer at dette er en nevrologisk prosess – en prosess som forbereder kroppen eller hodet på en fysisk handling.

– Dette kan variere fra en liten trang til å fikse noe, til en overveldende trang der det ofte kreves en mental innsats for å ikke handle, sier hun i en pressemelding.

Slike uferdige «oppgaver» kan irritere noen av oss grønne.

Men fortvil ikke. For ifølge forskerne er det mulig for menn å forbedre sine huslige evner.

En kollektiv innsats

– Vi kan endre hvordan vi oppfatter verden gjennom vaner og bevisst innsats, sier McClelland.

Han mener menn bør oppmuntres til å motstå kjønnsmessige normer.

– En mann kan for eksempel bestemme seg for å fjerne smulene fra kjøkkenbenken hver gang han venter på at vannet i kasserollen skal koke. Dette vil gradvis forme vedkommende til å «se» flere oppgaver som må gjøres framover.

De to filosofene mener det vil kreve en kollektiv innsats for å endre slike sosiale normer.

Et alternativ kan være forlenget fedrepermisjon. Da vil mannen automatisk bruke mer tid i hjemmet, og forhåpentligvis bli mer oppmerksom på ting som bør gjøres.