Endelig bestod Ramadan førerprøven

NRK fortalte tidligere om syriske Ramadan, som ikke engang rakk å sette seg bak rattet på vogntoget før førerprøven ble stoppet. Sensor mente språket var for dårlig – til tross for at han hadde bestått teoriprøve og norskopplæring.

Torsdag og fredag tok Ramadan oppkjøring på ny, og denne gangen bestod han førerprøven for lastebil og vogntog.

– Nå skal jeg søke jobb, sier en glad og letta Ramadan.

– Utrolig firkantet

Daglig leder ved Stjørdal-Meråker Trafikkskole, John Magnar Høiseth, er også glad på vegne av eleven sin.

– Det er veldig rettferdig. Mitt forslag er at det skal være likt mellom de som kommer med utenlandsk førerkort for å bytte inn i Norge og de som skal ta et nytt førerkort her, så synes jeg det skal være norskkunnskaper som dekker tekniske ord, sier han.

Leder for transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget, Helge Orten (H), synes Ramadans erfaring vitner om for dårlige retningslinjer i vegvesenet.

– For meg virker dette utrolig firkantet. Jeg synes Statens vegvesen bør ta en liten runde på sine egne retningslinjer.

• Fikk avbrutt førerprøven fordi han ikke snakket godt nok norsk

Vil ha fleksibilitet

Ifølge Statens vegvesen har ikke sensor kompetanse til å vurdere språk, og heller ikke har spesielle retningslinjer for hvilket språknivå en førerkortkandidat skal ligge på.

Orten mener sensorene bør kunne bruke mer skjønn når de skal vurdere førerkortkandidatene i den praktiske prøven.

– Jeg skjønner at opplæringa og oppkjøringa skal foregå på norsk, men samtidig må vi ha forståelse for folk som er under opplæring og har tatt norskkurs. Her viser han stor vilje til å lære seg språket og at han ønsker å komme seg i arbeid, og da mener jeg at vi må utvise større grad av fleksibilitet.

– Det å få gjentatt et teorispørsmål må være greit, sier Orten.

Bør avklare språk tidligere

I Norges Lastebileier-Forbund undres også administrerende direktør Geir A. Moe over at Ramadan ble stoppet på selve oppkjøringen.

– Det kan vel være ting som tyder på at denne sensoren har hatt en dårlig dag på jobben her, når han har agert slik som han har gjort. I utgangspunktet må jo språkkunnskaper avklares før Mohamed kommer og møter sensoren ute ved bilen, sier han.

Likevel presiserer han at for en yrkessjåfør i Norge er det helt vesentlig å kunne snakke godt norsk.

– En yrkessjåfør er en uvurderlig ressurs når det har skjedd en ulykke. De har ofte bedre oversikt over hvor de faktisk befinner seg, enn det en personbilsjåfør har – og har også utdanning i førstehjelp og livredning. I tillegg skal de ha kundekontakt, forstå meldinger som blir sendt over radio, kommunisere med andre veifarende og så videre.

Tar det til samferdselsministeren

Transportkomiteens Orten synes også kravet om at yrkessjåfører skal kunne norsk er viktig, men vil ikke godta at vegvesenet ikke har et tydelig regelverk.

Derfor blir dette noe av det første han skal ta opp med den nye samferdselsministeren Knut Arild Hareide (KrF).

– Det aller viktigste nå er at Statens vegvesen tar en gjennomgang av egne retningslinjer, og så vil jeg ta dette opp – uansett hvem som måtte sitte i samferdselsstolen når den nye regjeringa er på plass. Jeg tror det er greit å ta opp problemstillinga, slik at man er oppmerksom på det, og så vi kan følge det opp ovenfor vegvesenet, sier Orten.