Mye tyder på at flere og flere unge trenger psykisk helsehjelp.
Men på grunn av kapasiteten i dagens helsevesen, vil ikke alle kunne få den hjelpen.
Det er ikke nok behandlere tilgjengelig.
Mange kommuner sliter med rekruttering av psykologer og psykologspesialister, viser en rapport av Sintef fra 2020,
– Vi må tenke nytt rundt hvordan vi skal bedrive helsehjelp.
Det sier professor i medier og kommunikasjon ved Sintef og Universitetet i Oslo (UiO), Petter Bae Brandtzæg.
For å avlaste helsevesenet, må alle bli flinkere til å hjelpe seg selv – med roboter som «terapeut».
Gått gjennom 300.000 meldinger
Ifølge Brandtzæg tyr flere barn og unge til internett for å søke hjelp.
Ung.no er én av nettsidene som brukes av mange.
Dette er en plattform unge kan gå til for å få informasjon om alt fra skole til forelskelse, og sende inn egne spørsmål til eksperter innenfor ulike felt.
Denne siden kan være en gullgruve for forskere til å forstå de unges liv, mener forskerne ved UiO og Sintef.
Derfor har de, med Zia Uddin i spissen, laget en algoritme som har gått gjennom 300.000 meldinger fra barn og unge.
Ved hjelp av kunstig intelligens fant forskerne tegn til depresjon blant unge.
Finner depresjon på sekunder
På noen sekunder kan dataprogrammet finne ut om den som skriver har tegn til depresjon.
Algoritmen klarer dette ved å kjenne igjen språket og ordvalget ungdommene bruker om seg selv.
– Man lærer algoritmen å se etter ord som er typiske for depresjon, sier Brandtzæg.
Deretter sammenligner den ordene med hva eksperter definerer som eksempler på depresjon.
Fremtidens helsehjelp
Brandtzæg mener denne teknologien vil gi ungdommer bedre og raskere helsehjelp.
Forskerne ønsker på sikt å utvikle en digital samtalerobot, som vil fungere som en chat-funksjon.
Underveis i samtalen kan roboten finne tegn til depresjon, basert på det du skriver til den, forklarer Brandtzæg.
Ifølge Brandtzæg vil denne teknologien også kunne bistå helsepersonell som får henvendelser fra unge.
– Ved å bruke kunstig intelligens i samtalen, vil man hjelpe dem med å finne ut hva de unge sliter med, sier han.
Viktig å tenke nytt
– Umiddelbart blir man nysgjerrig.
Det sier psykologspesialist Nikolaj Kahn om forskningen til Brandtzæg.
Han er positiv og ønsker teknologien velkommen.
– Vi må tenke nytt innenfor dette feltet også, sier Kahn.
Han mener det er viktig at psykologien utvikler seg med tiden vi lever i.
– Det er en annen måte å møte mennesker som sliter med psykiske helseplager, sier psykologspesialisten.
Han er ikke bekymret for at dette verktøyet skal erstatte helsevesenet, men ser på det som et tilleggsverktøy for å hjelpe flere.
Reagerer på robot som «terapeut»
Aida Tesfai fra organisasjonen Mental Helse Ungdom, er også positiv.
Hun mener vi trenger nye verktøy for at unge skal kunne hjelpe seg selv.
Men hun tviler på at samtaleroboter møter ungdommene på den samme måten som helsepersonell.
Tesfai mener roboter ikke har den samme medmenneskeligheten som mennesker har.
– For at samtalen skal flyte like bra må man ha et menneske på den andre siden. Da hjelper det ikke med en robot, sier Tesfai.
Ifølge Tesfai bør det være en balanse mellom fagfolk og robotteknologien.
Erstatter ikke psykologer
Brandtzæg påpeker at denne teknologien ikke skal erstatte behandlere i helsevesenet, men avlaste det.
Han er krystallklar på at formålet er at ungdommene skal få hjelp før de utvikler store mentale problemer, og legger til:
– Hvis du opplever at denne hjelpen ikke er god nok, og at akutt behov for hjelp er tilstede, vil en slik tjeneste også innebære at man får kontakt med et menneske, sier Brandtzæg.