Hopp til innhold

Mener vi snart må ta i bruk roboter for å hjelpe unge som sliter

Flere unge søker hjelp på nettet. Samtidig øker mangelen på psykologer. Vi må tenke nytt for å hjelpe flere, sier professor.

Snakkebobler fra telefon som viser: "Utslitt", "Sliten", "Umotivert", "Har ikke venner", "Ingen forstår".

Mye tyder på at flere og flere unge trenger psykisk helsehjelp.

Men på grunn av kapasiteten i dagens helsevesen, vil ikke alle kunne få den hjelpen.

Det er ikke nok behandlere tilgjengelig.

Mange kommuner sliter med rekruttering av psykologer og psykologspesialister, viser en rapport av Sintef fra 2020,

– Vi må tenke nytt rundt hvordan vi skal bedrive helsehjelp.

Det sier professor i medier og kommunikasjon ved Sintef og Universitetet i Oslo (UiO), Petter Bae Brandtzæg.

For å avlaste helsevesenet, må alle bli flinkere til å hjelpe seg selv med roboter som «terapeut».

Les også Når sex blir så vondt at du lar kjæresten ligge med andre

Vestibulitt

Gått gjennom 300.000 meldinger

Ifølge Brandtzæg tyr flere barn og unge til internett for å søke hjelp.

Psykolog og forsker ved Sintef og Universitetet i Oslo, Petter Brandtzæg.

Kunstig intelligens vil gi ungdommer raskere og bedre helsehjelp, mener forsker og psykolog, Petter Brandtzæg.

Foto: Werner Juvik / Werner Juvik

Ung.no er én av nettsidene som brukes av mange.

Dette er en plattform unge kan gå til for å få informasjon om alt fra skole til forelskelse, og sende inn egne spørsmål til eksperter innenfor ulike felt.

Denne siden kan være en gullgruve for forskere til å forstå de unges liv, mener forskerne ved UiO og Sintef.

Derfor har de, med Zia Uddin i spissen, laget en algoritme som har gått gjennom 300.000 meldinger fra barn og unge.

Kvinne, 19 år: Jeg føler med nedfor konstant nesten. Jeg føler meg ikke noe bra. Legen min synes ikke å bry seg. Har mistet motivasjonen for skolen. Føler meg ikke lykkelig. Er på gråten utrolig ofte, bare jeg tenker over livet. Jeg har nesten ingen følelser, hva skjer med meg?

En ung kvinne på 19 år skriver til Ung.no at hun føler seg nedfor.

Ved hjelp av kunstig intelligens fant forskerne tegn til depresjon blant unge.

Finner depresjon på sekunder

På noen sekunder kan dataprogrammet finne ut om den som skriver har tegn til depresjon.

Algoritmen klarer dette ved å kjenne igjen språket og ordvalget ungdommene bruker om seg selv.

– Man lærer algoritmen å se etter ord som er typiske for depresjon, sier Brandtzæg.

Gutt, 17 år: Jeg har utrolig dårlig selvtillit. Føler meg mentalt utslitt. Jeg føler meg rett og slett dritt, og hater kroppen min. Har mest lyst til å være alene. Vil ikke gå til psykolog. Føler meg utslitt og all motivasjon er borte. Hva skal jeg gjøre?

En annen melding fra en gutt på 17 år på Ung.no.

Deretter sammenligner den ordene med hva eksperter definerer som eksempler på depresjon.

Fremtidens helsehjelp

Brandtzæg mener denne teknologien vil gi ungdommer bedre og raskere helsehjelp.

Forskerne ønsker på sikt å utvikle en digital samtalerobot, som vil fungere som en chat-funksjon.

Underveis i samtalen kan roboten finne tegn til depresjon, basert på det du skriver til den, forklarer Brandtzæg.

Les også Stor migreneforskning gir håp og etterlengtede svar

Migrene

Ifølge Brandtzæg vil denne teknologien også kunne bistå helsepersonell som får henvendelser fra unge.

– Ved å bruke kunstig intelligens i samtalen, vil man hjelpe dem med å finne ut hva de unge sliter med, sier han.

Viktig å tenke nytt

Umiddelbart blir man nysgjerrig.

Det sier psykologspesialist Nikolaj Kahn om forskningen til Brandtzæg.

Han er positiv og ønsker teknologien velkommen.

– Vi må tenke nytt innenfor dette feltet også, sier Kahn.

Nikolaj Kahn

Psykologspesialisten Nikolaj Kahn ser positivt på at man utvikler nye verktøy i psykologien.

Foto: Privat

Han mener det er viktig at psykologien utvikler seg med tiden vi lever i.

– Det er en annen måte å møte mennesker som sliter med psykiske helseplager, sier psykologspesialisten.

Han er ikke bekymret for at dette verktøyet skal erstatte helsevesenet, men ser på det som et tilleggsverktøy for å hjelpe flere.

Jente, 15 år: Jeg spiser mindre og er konstant trøtt. Er bare lei meg uten noen spesiell grunn. Jeg kjenne meg lite verdt, og har veldig dårlig selvtillit. Hater egentlig meg selv. I det siste har jeg fått en del tanker jeg aldri trodde jeg skulle få. Jeg har mistet mange venner og gjør det dårlig på skolen. Jeg sliter med å få tak i hjelp. Hvordan kan jeg få det bedre?

Et eksempel på en melding som forskerne og algoritmene har lest gjennom fra nettstedet Ung.no.

Reagerer på robot som «terapeut»

Aida Tesfai fra organisasjonen Mental Helse Ungdom, er også positiv.

Hun mener vi trenger nye verktøy for at unge skal kunne hjelpe seg selv.

Men hun tviler på at samtaleroboter møter ungdommene på den samme måten som helsepersonell.

Assisterende generalsekretær i organisasjonen Mental Helse Ungdom, Aida Tesfai.

Assisterende generalsekretær i Mental Helse Ungdom (MHU) mener balanse er løsningen for et godt samtaleverktøy.

Foto: Privat

Tesfai mener roboter ikke har den samme medmenneskeligheten som mennesker har.

– For at samtalen skal flyte like bra må man ha et menneske på den andre siden. Da hjelper det ikke med en robot, sier Tesfai.

Ifølge Tesfai bør det være en balanse mellom fagfolk og robotteknologien.

Erstatter ikke psykologer

Brandtzæg påpeker at denne teknologien ikke skal erstatte behandlere i helsevesenet, men avlaste det.

Han er krystallklar på at formålet er at ungdommene skal få hjelp før de utvikler store mentale problemer, og legger til:

– Hvis du opplever at denne hjelpen ikke er god nok, og at akutt behov for hjelp er tilstede, vil en slik tjeneste også innebære at man får kontakt med et menneske, sier Brandtzæg.