Midt i Røros sentrum står en tomt fri for bebyggelse. Hvis utbygger og eier Kjell Magnus Krogh får det som han vil, skal et 45 meter langt forretnings- og leilighetsbygg settes opp på tomta.
Tiltaket er sannsynligvis det mest omfattende i vernesonen siden Røros kom på verdensarvlisten i 1980. Kommunen sa i utgangspunktet ja til forslaget, men en rekke protester i etterkant av avgjørelsen har ført til at byggeplanene nå revurderes.
– Voldsomt, dominerende og fremmed
Generalsekretær i Fortidsminneforeningen, Ola Fjeldheim, er lite begeistret for prosjektet og mener man må stille ekstra strenge krav til nye bygg i Røros sentrum.
– Vårt ankepunkt er at dette blir veldig voldsomt, dominerende og ser veldig fremmed ut. Det er ikke så lett å se på arkitekttegningene, men når det står på plass så vil man se at det hører ikke hjemme på Røros. Særlig ikke i kjernen av byen, sier han.
Tomtens nærmeste nabo, Gunnar Rugelsjøen, er posititv til at området utvikles, men mener bygget på nesten 500 kvadratmeter ikke samsvarer med byens øvrige bebyggelse.
- Det er verdensarven Røros som vil tape på et slikt bygg. Det er så langt unna byens tradisjon for både bygg, volum og ikke minst utforming. Så det er jeg veldig i mot, forteller Rygelsjøen.
– Et sår i byen som må repareres
Motstanderne av bygget mener prosjektet vil ødelegge Røros' sjel, noe arkitekten selv sier seg uenig i.
– Det er eksepsjonelt krevende å tegne bygninger på en plass som Røros. Bygningen vil ikke være en kopi av andre bygg her, men bygges på en analyse av Røros. Det er et sår i byen som må repareres, sier Kjell Kristiansen i Lusparken Arkitekter as.
Byantikvaren har tidligere konkludert med at prosjektet er et godt svar på den krevende oppgaven. Likevel skal byggeplanene utsettes etter en periode med politisk turbulens i kommunen.
– Utfordrende sak
Bygget skal ifølge teknisk sjef i Røros, Dag Øyen, være for høyt, for bredt og strekke seg over friområder. Dette skal likevel ikke ha hindret byantikvaren i å støtte prosjektet og byggets formuttrykk.
– Det er veldig mye skjønnsmessige vurderinger i det her. Da blir det utfordrende, mener Øyen.
Han mener det er viktig at kommunen nå går grundig inn i saken, noe som kan bli en tidkrevende prosess.
– Vi har mye føringer på hvordan vi skal bevare ting, men ikke så mye føringer på hvordan vi skal utforme det som er nytt, sier han.