Venil Katharina Thiis advarer nå mot det ofte tette samarbeidet på de statlige barnehusene.
Mangler kompetanse
– Generelt oppfatter jeg at barnevernet ikke har kompetanse til å snakke med barn på den måten man skal i en sånn situasjon, mener den erfarne advokaten.
Thiis var også forsvarer for en av de sju siktede i Bjugn-saken først på 1990-tallet. Metodene der en dommer snakket med barna ble sterkt kritisert fordi det kunne villede dem.
Bjugn-saken endte som kjent med frifinnelse for den eneste som ble tiltalt i saken. Etterpå var Thiis en av dem som engasjerte seg i å gjøre avhør av barn bedre.
– Vi hadde en periode hvor jeg synes barneavhørene bare ble bedre og bedre. Men vi fikk barnehusene og de slapp barnevernet veldig tett inn på det som egentlig skal være strafferettspleien. Det skal styres av politiet, men det utviklet seg til et samarbeid mellom politi og barnevern, sier Venil Katharina Thiis.
Spesiell kunnskap
Avhørene på barnehusene er ledet av påtalejurister som har spesiell kunnskap i det å snakke med barn.
– Jeg synes det er svært uheldig der barnevernet legger terskelen altfor lavt i forhold til å gripe inn generelt sett. Det påvirker også det arbeidet som gjøres i straffesakene, mener advokaten.
I den omtalte saken fra lagmannsretten gikk det to måneder fra barnevernet tok ungene ut av hjemmet til de ble avhørt av politiet på barnehuset.
– Et unntak
– Så lang tid er et unntak, mener statsadvokat Unni Sandøy, som sier dagens ordning har flere fordeler.
– Avhørene skal foretas på et tidligere tidspunkt, og det gjør at vi framover ikke vil se så mange situasjoner hvor barnevernstjenesten er nødt til å ha lange samtaler med barna før det tilrettelagte avhøret er gjennomført. Man kan kjøre de to løpene parallelt, mener Sandøy.