Hopp til innhold

Kommer for mye melk ut av norske kyr

Gode norske kyr produserer for mye melk, skriver avisa Nationen. Og norske forbrukere kjøper for mye utenlandsk yoghurt og ost. Det blir det overproduksjon av.

Ku i fjøset på Øvre Lønnum

Noen norske kyr kan gå mørke tider i møtet når det produseres for mye melk.

Foto: Eivind Aabakken / NRK Trøndelag

Asbjørn Helland

Asbjørn Helland er leder i Nord-Trøndelag bondelag.

Foto: Espen Nilsen Holtan / NRK

Alt henger sammen med alt. Slik er det også i norsk melkeproduksjon.

For få dager siden kunne det meldes om glede hos melkebøndene over økte priser for den melkeliteren, i de to siste års jordbruksoppgjør.

Les om økte bonuser til melkebøndene.

Effektivitetstiltak innen Tine-fabrikkene har vært betydelige de siste åra, og dette har gjort at bøndene har kunnet få mer igjen for melka, sier lederen i Nord-Trøndelag Bondelag, Asbjørn Helland i Steinkjer.

Men de økte bonusene gjør bøndene ivrige etter å øke produksjonen sin ytterligere.

For den som får godt betalt for produktet sitt, vil naturligvis søke å øke produksjonsmengden.

Kua mer effektiv enn før

Når norske kyr samtidig blir flinkere til å melke, de blir rett og slett bedre produksjonsmaskiner, blir resultatet mange millioner liter melk for mye på det norske markedet, skriver landbrukets hovedorgan i dag.

1500 millioner liter, eller for å være nøyaktig, 1534 millioner liter produseres av varen norsk kumelk dette året, og da er det produsert 25 millioner liter for mye.

Til neste år regner man med at overforbruket øker med ytterligere 19 millioner liter, til 44 millioner liter. skriver Nationen.

– Ja, norske kyr melker mer for hvert år. Men kyrnes produksjonspotensiale er samtidig ikke utnytta fullt ut i dag, sier Helland, som er lederen for fylkesbondelaget i et at landets sterkeste landbruksfylker.

Slår ut melk

Melk kan det noen ganger bli for mye av.

Foto: Eivind Aabakken / NRK

Må kutte 44 millioner melkeliter

Det finnes ingen annen medisinen mot overproduksjon enn på produsere mindre, så lenge ikke markedet vokser.

Neste år forsvinner dermed trolig norske melkebønders økte melkebonuser når de får krav på seg om å produsere mindre melk.

Tre prosent må de ned i produksjon. Det betyr også at en god del av de firbeinte Dagros må på slakteriet.

– Dette må vi finne oss i. Landbrukssamvirket bygger seg på at vi på egen hånd regulerer markedet, for ingen tjener på overproduksjon.

Så nå må melkeproduksjonen ned, sier bondelagslederen i Trøndelag, tro til det systemet har er en del av.

Nordmenn forbruker 300 liter kumelk i året

Tine-melk trekkes tilbake

Norsk melk brukes til norsk ost og yoghurt.

Foto: Tine

Det norske forbruket av kumelk er såvidt over 300 liter per innbygger per år.

Den produksjonsnedgangen som nå kan bli aktuell for neste år, representerer regnet om til liter per innbygger, knapt ni liter.

Helland håper samtidig at norske forbrukere kan få øynene opp for norsk mat.

EU-kyr inn på markedet

Befolkninga øker nemlig i Norge, men melkeforbruket stagnerer og går litt ned år for år.

Vi spiser mer utenlandsk produsert yoghurt og ost, basert på melk fra danske, franske og andre lands EU-kyr.

Det går ut over plassen Dagros fra norske bygder har på norske matbord.

For det er lett å glemme den norske kua befinner seg et sted der inne i den stadig tettere varejungelen.

Der er det ikke alltid lett å se forskjell på den norske kua og den danske ko.

–Vi meiner jo vi produserer på en litt annen måte lokalt i Norge enn hva de gjør i utlandet, sier lederen i Nord-Trøndelag bondelag, Asbjørn Helland.