Lagde sin egen oppskrift for å redde kokkefaget

Stine Halstadtrø Solbakken (15) ikler seg den hvite frakken og høye kokkehatten. Oppgaven hennes er å kutte poteter i tynne skiver.

– Nå føler jeg meg som en av gjengen, smiler hun, der hun står midt i kjøkkenet på Meldal videregående skole.

De fem elevene i andre klasse ved restaurant- og matfag er i gang med å piske sukker og smør og kutte poteter og sopp.

15 år gamle Solbakken hjelper til, selv om hun ikke går i klassen. Hun går ennå på ungdomsskolen, men det er en grunn til at hun er her.

– Kritisk for kokkefaget

I fjor innså lærerne ved restaurant- og matfag at de var nødt til å ta grep. Søketallet til linjen hadde nådd bunnen: Kun fire elever hadde søkt seg dit.

Regjeringen har varslet at de vil fortsette yrkesfagsløftet, fordi norsk arbeidsliv tørster etter flere yrkesfagsutdannede.

Søketallet til yrkesfag økte fra 2017 til 2018, men restaurant- og matfag er fremdeles et av fagene med lavest søketall landet over. Det er svært kritisk for kokkefaget, sier lærer i Meldal, Åshild Sveli.

– Vi kan ende opp med restauranter uten faglærte kokker. Hvem vil gå på restauranter der det ikke er ordentlige kokker? Det blir dårlig med Michelin-stjerner da.

Hun sikter til at to restauranter bare noen mil unna, i Trondheim, fikk hver sin Michelin-stjerne tidligere i vinter.

Sveli og lærerkollega Elisabet Lyngen bestemte seg for å komponere en oppskrift for å øke søketallet. Den viste seg å bli en suksessoppskrift.

Antall søkere er tredoblet sammenlignet med fjoråret.

Startet med niendeklassingene

Alle norske elever skal sjekke ut et par linjer på videregående før søknadsfristen går ut på våren i tiende klasse.

Men ved restaurant- og matfag på Meldal mente lærerne at dette ikke var nok. De ville gjøre ungdomsskoleelever, gjerne med en interesse for mat, til en del av klassen.

De begynte med aktiv rekruttering av elever ned i niende klasse. Ungdommene ble gjentatte ganger invitert til skolen, slik at de skulle få smaken på matfaget.

Hanne Mogseth Solstad (17), som går andreåret på restaurant- og matfag, hjalp til med å friste potensielle søkere. Hun har reist rundt på ungdomsskoler for å promotere linja, og tatt ungdomsskoleelevene imot når de har kommet på besøk.

– Jeg ble veldig overrasket da jeg så søkeresultatet. Det vi har gjort har fungert.

Informasjon til negative foreldre

Lærer Elisabet Lyngen tror en del myter har ført til at faget har fått dårlig rykte – og dermed lavt søketall. Ifølge henne er enkelte foreldre negative til at barna skal ta denne yrkesveien.

– En gutt som var her syntes det var veldig artig på kjøkkenet. Men han fortalte at moren hans ville ikke at han skulle søke. Jeg svarte at vi skulle klare å påvirke mammaen.

Foreldrene ble invitert til en kveld med treretters middag laget av ungdommene.

– Nå har han søkt, smiler læreren.

Det samme har Stine Halstadtrø Solbakken. For henne var det helt avgjørende å bli kjent med linja på forhånd.

– Da jeg skulle søke var jeg helt sikker på at dette er førstevalget mitt, sier hun.