Mange ristet på hodet da Emil Eide Eriksen og makker Trond Bratland Erichsen la ut på den 4600 kilometer lange roturen over Atlanterhavet.
Midtvinters skulle de to kompisene ro fra Gran Canaria til Barbados i en liten jolle.
VIDEO: Se eventyrernes egne bilder
Se eventyrernes egne bilder fra roturen over Atlanterhavet.
Tok sprøyter underveis
Kun de nærmeste visste da at Emil hadde hatt hjerteflimmer og kunne få det igjen i løpet av turen.
– Da jeg fikk hjerteflimmer etter 53 dager i båten, fulgte jeg planen legen min og jeg hadde lagt på forhånd. Jeg begynte da umiddelbart med sprøyter som regulerer blodverdiene mine.
Emil lider av en type hjerteflimmer som gjør at han ikke kjenner ubehag når han får det. Men for å bli kvitt flimmeret, må han restarte hjertet, noe han har gjort tre ganger de siste fem årene.
Likevel våget han å begi seg ut på en tur over Atlanteren i robåt.
– Det handler om å kjenne sykdommen sin godt. Så lenge man planlegger godt er alt mulig. Jeg har fått vist at man kan leve drømmen sin selv om man har en hjertelidelse, sier Emil.
- Les også: Endelig hjemme til kjæresten
- Les også: – Det handler om å bryte barrierer
Sterke minner
Emil Eide Eriksens sitter igjen med fantastiske minner etter å ha deltatt i verdens tøffeste rokonkurranse.
Han har rodd på seg gnagsår i baken og vannblemmer på hendene. Badet med hai og mestret bølger på størrelse med Trondheim Torg.
Men det sterkeste er minnet om stjernehimmelen.
– Det er rett og slett fantastisk hva moder jord har å by på. Det gjelder å ta seg tid. Tid til å følge godt med på alt som som skjer rundt en.
- Les også: Nå kan vi kalle oss «Ocean Rowers»
- Les også: Vil lage film om roturen
