Hopp til innhold

Får mer penger – vil finne svar på flere folkesykdommer

Med økt støtte på 12 millioner kroner årlig fra staten vil May-Britt og Edvard Moser jobbe for å finne løsninger på hele spekteret av folkesykdommer.

Iselin Nybø forteller at Kavliinstituttet får 12 millioner mer neste år.

GLEDELIG NYHET: Forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø (V), delte nyheten i laben til nobelprisvinnerne på NTNU i Trondheim.

Foto: Erland Knutsen / NRK

Kavliinstituttet for nevrovitenskap ved NTNU i Trondheim får 12 millioner kroner mer i året til forskning. Det foreslår regjeringen i neste års statsbudsjett.

– Å få støtten økt gjør at vi får mye mer sikkerhet. I forskning må man tørre å feile, ellers får man ikke til noe. Men hvis man skal feile må man ha litt ekstra penger, sier Edvard Moser, forsker ved instituttet.

28 millioner

I dag får instituttet 16 millioner kroner i året i støtte. Regjeringen øker støtten til 28 millioner kroner fra neste år. Økningen skal i hovedsak brukes til forskerstillinger knyttet til Mosergruppen og deres samarbeidspartnere på Kavliinstituttet.

– Regjeringen ønsker å heie frem de eksellente forskerne og forskermiljøene vi har. Edvard og May-Britt med sine Nobelpriser er et veldig godt eksempel på det, sier forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø (V).

Edvard og May-Britt Moser fikk i 2014 Nobelprisen i medisin for å blant annet ha oppdaget gridcellene i hjernen. Disse cellene lager et slags kart i hjernen vår, som lar oss bestemme hvor vi er, og som vi orienterer oss ut fra.

Høsten 2018 fikk Mosermiljøet et nytt gjennombrudd. De oppdaget tidssansen for minner og opplevelser. Det forklarer hvorfor tida av og til står stille og andre ganger går fort.

I vår oppdaget teamet en ny type hjernecelle. Objekt-vektorceller måler avstand og retning til alle objektene i våre omgivelser, og viser hvordan vi forholder oss til ting vi har rundt oss.

John O'Keefe, May-Britt Moser og Edvard Moser

KONGELIG SELSKAP: May-Britt og Edvard Moser fikk Nobelprisen i medisin av svenskens konge Carl Gustaf XVI.

Foto: Skjermdump fra SVT

Vil finne løsninger på folkesykdommer

Edvard forteller at pengene først og fremst skal brukes til å gjøre mer vågal forskning.

– Hele spekteret av folkesykdommer kan vi faktisk finne løsninger på, på sikt.

Det neste teamet skal jobbe med er å prøve å forstå hvordan nettverk med tusenvis av celler samarbeider.

– Hvis vi kan forstå det er vi på god vei til å forstå de høyere hjernefunksjonene tenkning og planlegging. Det er viktig fordi veldig ofte er det akkurat de funksjonene som er rammet i psykiatriske lidelser, og også i kognitive lidelser som Alzheimer sykdom, sier han.

Ekteparet Moser

LABROTTE: Edvard og May-Britt Moser har omtrent 200 forsøksrotter i laben sin på NTNU.

Foto: Alley, Ned / NTB scanpix

Overrasket

Nobelprisvinnerne ble overrasket da de fikk gladnyheten om utvidet støtte.

– Vi har kjempet for midler til Kavliinstituttet mange ganger før. Men denne prosessen gikk veldig fort. Det har gått et halvt år, og vi fikk faktisk en betydelig andel av det vi ba om. Så jeg kan ikke gjøre annet enn å være kjempeglad, sier Edvard.

– Vitenskap trenger kreativitet, og for å være kreativ trenger du å slappe av. Nå kan vi senke skuldrene. Det gjør at vi kan spille enda mer ping pong med fantastisk kreative ideer, sier May-Britt.

Avhengig av Moser

Instituttet er avhengig av at May-Britt og Edvard Moser selv forsker aktivt for å motta støtten. Støtten faller bort dersom begge flytter på seg, eller halveres om en av de flytter eller pensjoneres.

Kavliinstituttet har mottatt midler over statsbudsjettet siden 2013. Hvert femte år skal tilskuddet evalueres og vurderes på nytt.