– En kjærlighetserklæring fra trønderne

Ikke mindre enn 16 666 stemmer ble gitt til de fem kandidatene Moser, gatemagasinet Sorgenfri, skidronningen Marit Bjørgen, Flatanger brannvesen og filmregissøren Hallvar Witzø. Om lag 6000 stemte på Moser.

– Dette er bare så stort, en fantastisk følelse at så mange trøndere har stemt på oss, sier May-Britt.

Edvard legger til at han synes det er fint at folk setter pris på forskningen de driver. Folk de møter på gata, i butikken eller på kino tar kontakt og viser sin glede og begeistring for at de har fått nobelprisen.

– Å vinne nobelprisen var en kollektiv hendelse, den tilhører alle trøndere. Alle støtter opp om oss, og prisen varmer mange. Det samme følte vi i Stockholm, det var et bredt engasjement, sier Edvard, som innrømmer at det betyr enormt mye for dem å få slike priser som nobelprisen og Årets trønder. Gjennom årene har de sanket en lang rekke priser og utmerkelser både nasjonalt og internasjonalt.

Får prisen i kveld

Under nyttårskonserten i Olavshallen i kveld vil ekteparet bli tildelt hedersprisen Årets trønder, som mediehusene Adresseavisen og NRK Trøndelag står bak. De starter dagen i Oslo, med møte i Norges forskningsråd og deretter skal paret delta på lunsj med regjeringen. Det blir med andre ord en travel dag.

De har også en gang tidligere vært nominert til Årets trønder. Den gangen sa mange – delvis på spøk – at skulle de vinne måtte de først få nobelprisen.

Ekteparet fikk vite at de er Årets trønder da sjefredaktør Arne Blix i Adresseavisen og regionredaktør Sigrid Gjellan for NRK Trøndelag sammen med NTNU-dekan Stig Slørdahl overrasket dem med kake og blomster på Kavli-instituttet onsdag formiddag. Gjellan understreket at de må se på hedersprisen som en kjærlighetserklæring fra trønderne.

Både May-Britt og Edvard ble overrasket og tydelig rørt. De tok på ingen måte for gitt at de skulle vinne blant så mange gode kandidater.

Les alt om nobelprisen i medisin HER

En hektisk periode

I julen har May-Britt og Edvard vært hjemme i Malvik og bare slappet av.

– Tiden etter 6. oktober, da det ble kjent at vi skulle tildeles nobelprisen, har vært svært hektisk. Alt ble snudd på hodet. Derfor var det godt å ikke gjøre noen ting i julen. Men nå er det igjen fullt kjør, mange vil ha oss på møter og konferanser. Vi får over ti henvendelser daglig, og vi må si nei til minst 90 prosent, forteller Edvard.

Det har vært alt fra å holde inspirerende foredrag og klippe snorer til å møte dronningen i Thailand, med tur til Brunei. Det er også kommet invitasjon fra presidenten i Chile, inkludert et besøk i Antarktis.

May-Britt innrømmer at det kan være tungt å si nei til flere av ønskene om at de skal være til stede og kaste glans over ulike arrangement. Det viktigste er tross alt forskningen, den kommer i første rekke.

Forskere til Trondheim

Nobelprisen mener de, i likhet med dekan Slørdahl, kan gjøre det lettere å få forskere til å flytte til Trondheim.

– Som sunnmøringer flest har vi lyst til å bygge noe. Her har vi alt et institutt vi er stolte av og som vi ønsker å utvikle videre. Med sykehusmiljøet og det teknologiske miljøet ligger alt til rette for å utvikle et hjernesenter, sier May-Britt.

Hun forteller at de har fått gode tilbakemeldinger fra bl.a. universiteter i USA, som har hatt studenter og unge forskere ved Kavli-instituttet i Trondheim. De unge har lært av Moser hvordan de skal formidle tungt forskningsstoff på en lettere og enklere måte enn hva som tidligere har vært gjort.

Edvard skal tilbake til Tyskland, dit han var på vei da nobelprisen ble kunngjort, men det opprinnelige forskningsoppdraget blir det ikke noe av. Han blir bare noen dager. May-Britt skal i oktober reise til Chicago og delta på et møte for nevrovitere. Hun har takket nei til å fortsette i Det europeiske forskningsrådet, rett og slett av mangel på tid.

I nær fremtid skal paret publisere nye forskningsresultat i Science og Nature. Men det har ikke alltid vært lett å oppnå forståelse for hvor viktig forskning er. Fra første dag i profesjonsstudiet på psykologi jobbet de i laben. De fikk raskt spørsmål om når de skulle bli voksne og komme seg ut i den virkelige verden blant pasientene.

Edvard forteller at det er viktig å støtte opp om grunnforskningen. Veien kan være lang å gå før forskningen kan overføres på mer konkrete prosjekter som å stoppe utviklingen av demens.

– Fordi mediene har lært oss å opptre, føler vi at vi under nobelprisuken i Stockholm fikk formidlet forskningsstoffet på en god måte. Nå vet alle i Sverige hva en gittercelle er, smiler Edvard.

For øvrig har en rekke av veilederne til Edvard og May-Britt fått nobelprisen. Og når de nå selv er blitt nobelprisvinnere vil det kunne gjøre det lettere å bygge enda flere nettverk.