Hopp til innhold

Fant død spekkhogger i fjæra

Marit er godt kjent med spekkhoggere, men dette er første gang hun finner en som ligger død i fjæresteinene.

Død spekkhogger på Linesøya i Åfjord

FANT I FJÆRA: Det hvite partiet på buken på spekkhoggeren reflekterte solskinn, slik at Marit Sofie Osen ble klar over dyret som hadde skylt i land i fjæra på Linesøya i Åfjord.

Foto: Marit Sofie Osen

Tilfeldigheter gjorde at spekkhoggeren på Linesøya i Åfjord i Trøndelag ble oppdaget tidligere denne uka.

– Jeg skulle på loftet og hente brillene mine. Da så jeg noe lyse mot meg fra fjæra et stykke unna, så jeg måtte ut og se. Det viste seg å være sola som reflekterte i det hvite på buken av spekkhoggeren, sier Marit Sofie Osen.

En spekkhogger kan bli opp mot 8 tonn og leve i over 50 år.

Den Marit fant var betydelig mindre i størrelsen, så sannsynligvis er det en yngre spekkhogger som har strandet på Linesøya.

– Min første tanke var at her kan den ikke ligge. Den kommer til å stinke. Jeg hadde veldig lyst til å ta på den, men turte ikke.

Marit berømmer kommunen for rask handling. Kort tid etter at hun varslet dem, var Kystvakten på plass for å fjerne det døde dyret.

Død spekkhogger gjøres klar for slep av mannskap fra Kystvakten

Mannskap fra kystvaktskipet KV Njord fester godt med tau rundt den døde spekkhoggeren. Nå skal dyret slepes ut så havstrømmer kan ta det.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / nrk

Ser mange flokker med spekkhoggere

– Det er veldig fint at spekkhoggeren blir hentet, slik at den ikke blir liggende her i fjæra, sier Osen.

Hun ser rett som det er spekkhoggere i områdene rundt Linesøya. Både på utsiden av øya og innenfor.

– Det ser vi ofte når vi er på sjøen i alle fall. Vi ser flokker rundt oss som farer forbi.

– Så da er det kanskje ikke så rart at det kan havne en her?

– Nei, jeg syns ikke det, sier Osen.

Marit Sofie Osen på Linesøya

Marit Sofie Osen skulle hente brillene sine på loftet, da hun skimtet hvalen som lå i fjæresteinene. Hun syns det er bra kadaveret blir hentet av Kystvakten.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / nrk

Sleper den til havs

Kystvaktskipet KV Njord er ikke ukjent med denne type oppdrag.

– Vi er mye i området så når vi får anmodninger fra kommunene, så prøver vi så godt vi kan å være til stede og hjelpe til med slike oppdrag, sier kvartermester i Kystvakten Eirill Nordseth.

Og løsningen til kvartermesteren er enkel.

– Planen er å få festet godt med tau rundt hvalen, så vi kan få dratt den langt ut til havs slik at den etter hvert kan bli tatt av golfstrømmen. Så lar vi naturen gå sin gang.

kvartermester i Kystvakten, Eirill Nordseth.

Kvartermester i kystvakten, Eirill Nordseth, sier Kystvakten prøver å hjelpe til med slike oppdrag når de får henvendelser om dyr som har skylt på land.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / nrk

Mye kjøtt som skal råtne

I 2020 drev det i land et hvalkadaver i nabokommunen Ørland.

Der ble den døde hvalen et problem for folk i området.

Hvaler er full av spekk, og når et såpass stort dyr starter å råte blir det mye lukt.

I tillegg til at kadaver trekker til seg åtseldyr som fugler og rev.

Les også: Stinkende hvalkadaver blir ikke fjerna – etterlyser nasjonale rutiner for døde dyr

Kadaver av hval i fjæra på Valsnes i Ørland
Kadaver av hval i fjæra på Valsnes i Ørland

Ofte vanskelig å finne årsaken

Havforskningsinstituttet er blant dem som har jobbet for at det skal bli en nasjonal varslingsordning for strandet hvaler.

Forskere ønsker å få anledning til å undersøke kadaver som driver i land langs kysten.

I 2017 ble det blant annet åpnet en hval på Sotra i Vestland hvor man fant 30 plastposer i magen på hvalen. Hvalen fikk etterpå betegnelsen «plasthvalen».

– Jeg kjenner ikke til spekkhoggeren som Marit fant, men det kan være mange årsaker til at en hval strander og dør.

Det sier Kathrine Albertine Ryeng, forsker ved Havforskningsinstituttet.

– I noen tilfeller kan årsaken være åpenbar. For eksempel kan vi finne rester av garn eller skader fra en propell, men veldig ofte er det vanskelig å finne den eksakte årsaken. Selv etter en obduksjon kan vi sitte uten et konkret svar på hvorfor, sier Ryeng.

Død spekkhogger på Linesøya i Åfjord

På flo sjø er det bare den øverste delen av spekkhoggeren som er synlig.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / nrk

Det finnes ingen sikre tall på hvor mange hvaler som strander og dør i Norge. Vår kystlinje er lang, uoversiktlig og ofte svært vanskelig tilgjengelig. Spredd bosetting gjør det heller ikke enklere å oppdage stranda hvaler.

Anslagsvis mottar Havforskningsinstituttet årlig mellom 10 og 20 henvendelser fra folk som finner en død hval.

Les også: Sebastian slapp fri drømmelaksen: – Det er ikke mange igjen av dem

Storlaks
Storlaks

Siste fra Trøndelag