– Hvis vi tenker tilbake i tid så var det helt vanlig at nabokjerringa tok seg av naboungene. Synd om vi har mista det.
Det sier Tone Grådahl og hun vet hva hun snakker om.
For selv om det er over 20 år siden glemmer hun aldri vinternatta da de tre små søsknene sto på trappa hennes.
Historien om trillingene Hanne, Marius og Lise Thorvaldsen som rømte hjemmefra og til nabokona på Lade i Trondheim har rørt mange.
– De sto på trappa utenfor her, i nattklær og støvler, sier Grådahl i TV2-programmet «Vårt lille land».
Gjennom to programmer i serien har de åpent fortalt om barneår med rus, frykt og vanskjøtsel.
Tryggheten fikk de i fosterhjemmet hos Grådahl og Erik Johannessen.
Mange henvendelser
– Etter at det ble vist på TV2 har jeg fått mange henvendelser, også fra tidligere barnevernsbarn, sier Grådahl.
– Det er viktig å bry seg. Det skal så lite til, men det du gjør kan være så viktig.
Hun trodde hun var den første som sendte bekymringsmelding til barnevernet, da hun forsto hvordan trillingene hadde det hjemme. Men som TV2 avslørte var bekymringsmeldingene mange.
– Jeg tror det finnes mange nabokjerringer, men hva hjelper det om du sender inn bekymringsmelding når ingen ting blir gjort.
Ønsker debatt
Grådahl mener det er viktig å få en debatt rundt hvordan de jobber i barnevernet. Hun hadde selv to barn da hun ble fostermor for trillingene.
– Jeg leste nettopp at barnevernet i Trondheim har fått 1500 nye bekymringsmeldinger. Det er mye.
Grådahl mener dette viser at mange bryr seg, og tror det er mye å hente ved å bedre samarbeidet mellom barnevernet, biologiske foreldre og fosterforeldre.
– Selv om man blir fostermor har barna biologiske foreldre. Det kan du aldri ta fra dem. Så langt det lar seg gjøre må barna få ha kontakt med sine biologiske foreldre.
Grådahl og Johannessen åpnet hjemmet sitt og samler fortsatt storfamilien i det gule huset på Lade så ofte de kan.
– Vi håper det hjelper flere at vi står frem, sier Johannessen.
Selv flyttet han inn med to egne barn ikke lenge etter at trillingene var på plass hos kjæresten.
– Det har vært kjærlighet og omsorg fra dag en, og det er godt å se samholdet og godheten vi har fått frem i dem og som de nå bringer videre.
Alltid åpent hus
– Hjemme hos Tone og Erik har det alltid vært åpent hus og alle sammen har vært velkommen. Det har alltid vært rom og plass til alle, middag til alle.
Det forteller Hanne Thorvaldsen.
– De er ekstremt rause, åpne og storsinna. Det er ikke alle som gjør slike ting for andre.
Mange verdsetter åpenheten som trillingene har vist, og det har kommet en rekke forslag inn til NRK og Adresseavisen om at trillingene og dere rause fostermor må bli kåret til «Årets hverdagshelt» i Trøndelag i 2020.
– Det kommer mange bak oss. Vi er heldige som har fått denne stemmen, og den må vi bruke så vi kan bane vei for andre.
Samhold
– Det har vært helt fantastisk bra. Vi har hatt et sånt skikkelig godt samhold.
Det sier Lise Thorvaldsen (31).
– Selv om det er vanskelig å prate om det så er det viktig å stå frem, og vise at det kan gå bra hvis man har de rette folka rundt seg.
Ni barnebarn har de fått, og alle bor i nærheten. Når alle er samlet er de 25 stykker.
– Det er klart det var mye arbeid, men det er jo glemt nå. Belønningen har vi fått i dag. Det er jo en svær gavepakke, sier Tone Grådahl.