NRK Meny
Normal

Minnes Lorentzen med «Savnevise»

Teksten på Knutsen & Ludvigsens «Savnevise» fra 1970 fikk en helt spesiell mening i dag.

Video Savnevise

Svært mange i Norge sørger over Gustav Lorentzen som gikk bort onsdag kveld.

I 1970 skrev duoen «Savnevise». Den får mange til å gråte i dag.

Kommer han til meg igjen
Kommer Ludvigsen?
Nå er jeg alene her
Hvorfor er jeg det?
Tunnellen er så stor og svær
Mon tro om jeg får se
Ludvigsen igjen...

– Bærer på en enorm sorg

Gustav Lorentzens makker gjennom mange år, Øystein Dolmen, ber om forståelse for at han ikke kan møte pågangen fra mediene nå.

Han sier til NRK at nyheten om Lorentzens bortgang kom som et sjokk.

– Jeg vil ikke si noe til media før jeg har fått summet meg, forteller Øystein Dolmen.

Han uttrykker også takknemlighet for mange medfølende hilsener som har kommet. Ifølge Adresseavisen sier Dolmen at dødsfallet er et tungt tap for alle, ikke minst for Lorentzens kone og familie, og ham selv.

Sjokk for mange

Arve Tellefsen er en av mange som sørger over Gustav Lorentzen.

Arve Tellefsen

Arve Tellefsen mottok budskapet med sjokk og sorg.

Foto: Borgen, Ørn E. / SCANPIX

– Jeg er i sjokk fortsatt, jeg fatter det ikke. Det er som en vond drøm, men det begynner å gå opp for meg at det er riktig og det er jo helt forferdelig, sier Arve Tellefsen til NRK.no.

Fiolinisten har gjennom årene arbeidet flere ganger sammen med Gustav Lorentzen, og de hadde store planer for framtida sammen.

De skulle ha en reunion-konsert sammen med Kåre Ørnung og Øystein Dolmen med utgangspunkt i samarbeidsprosjektene ”Ole Bull-ball” og ”Du milde Mozart”.

–Tragisk for kultur-Norge!

Koserten skulle være i Oslo konserthus 27. august som en del av Oslo kammermusikkfestival.

– Vi har planlagt alt i minste detalj, og det kjennes helt uvirkelig at han ikke er her mer, sier Tellefsen.

Han synes det har vært spennende å arbeide sammen med Lorentzen som Ludvigsen i ”Knutsen og Ludvigsen”.

Han var alltid trygg for at det lå et grundig og seriøst forarbeid bak ethvert prosjekt, men samtidig måtte han alltid være forberedt på at det skjedde uventede ting underveis i enhver forestilling.

– Jeg og Kåre lærte oss jo etter hvert å svare med samme mynt, og det var et veldig inspirerende samarbeid. Det var kreative forestillinger, sier Arve Tellefsen.

– Gustav var en kjempe. Jeg har enorm respekt for det Gustav har gjort for norsk musikkliv og kulturliv, sier han.

Minnegruppe på Facebook

Kort tid etter at dødsfallet var kjent, ble det opprettet en minnegruppe på Facebook . Her har folk fra hele landet sendt sin siste hilsen til Gustav Lorentzen.

Medlemstallet på gruppen har vokst i rekordfart i løpet av formiddagen og ettermiddagen. Ved 15.30-tiden torsdag ettermiddag hadde gruppen over 31.000 medlemmer.

– Låtene står som påler!

Gitarist i bl.a. Åge Aleksandersens Sambandet, Skjalg Mikalsen Raaen, framhever Lorentzens evne til å ordlegge seg i alle de gjennomarbeidede og underfundige tekstene som tre generasjoner synger på.

– Det er jo en grunn til at låtene står som påler, sier han, og er imponert over hvordan barn ble tatt på alvor når det ble laget barneplater.

– Skikkelig håndverk og det ble lagt ned en masse arbeid. Han tok aldri lett på noe, det ble gjort ordentlig.

Raaen syns det er vanskelig å beskrive Lorentzen som person, men husker ham som en utrolig hyggelig og trivelig fyr.

– Han var sammensatt, veldig barnslig og lettsindig, men på en seriøs måte. Jeg syns det er kjempetrist at han har gått bort! Skulle ønske vi kunne hatt ham litt til, sier han.

– Jeg bet ham i tåa!

Are Sende Osen, kjent gjennom Bare Are og Are og Odin, var tre år første gang han var på konsert med Knutsen og Ludvigsen i Frimurerlosjen. Den gangen kom treåringen seg opp på scenen og bet Gustav Lorentzen i tåa.

– Knutsen og Ludvigsen har vært med meg hele livet, den første plata jeg eide var ei Knutsen-og-Ludvigsen-plate sier han. Han mener de laget musikk for både barn og voksne, og at de hadde en respektløshet og en galskap, en glede og en fantasi som var helt enestående.

Sende Osen framhever også Lorentzens engasjement for barn og unge som sliter med ulike psykiske lidelser, og sier han var engasjert i kolleger som kom etter. En gang Are og Odin hadde show i Bergen kom Lorentzen bak scenen etter forestilling.

- Han var en hyggelig og snill mann som var raus med tilbakemeldinger til oss som yngre kolleger, sier Sende Osen.

– Sterke barndomsminner

Også for Ida Jenshus har barndommen vært preget av Knutsen og Ludvigsen. Den første musikkasetten hun husker er med dem, det var Juba-Juba.

– Det er sterke barndomsminner, og låter som har vært med meg i mange år. Det er låter som står like sterkt når men er voksen som når man er barn, sier hun.

Ida Jenshus

Ida Jenshus.

Foto: Promo

Hun mener Gustav Lorentzen har vært med på å heve statusen for barnemusikk, og framhever den barnslige humoren og lekenheten, som hun mener det er viktig å ta vare på også i voksen alder.

– Han var stor!

Bjarne Brøndbo sier han nærmest fikk sjokk da han onsdag kveld leste på nettet at Gustav Lorentzen var død. Han husker best tida Knutsen og Ludvigsen jobbet sammen med DDE. Det skjedde i to omganger, og Brøndbo mener DDE skal ha litt av æren for at de to kom sammen på scenen igjen.

– De ble glade i å opptre igjen, det førte til at innslagene deres i juleturneene våre ofte ble altfor lange. De koste seg på scenen og det var en fryd å se, sier han.

For Brøndbo var Gustav Lorentzen en voksen reflektert mann som han har stor respekt for. Han minnes godt sammenkomster etter show der de fikk høre utallige historier fra tidligere Knutsen og Ludvigsen. Også han framhever Lorentzens arbeid for barn og unge med psykiske problemer.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.