Mange i barnevernet sliter med samvittigheten

Forbundsleder i Fellesorganisasjonen, Mimmi Kvisvik, forteller at det ikke er uvanlig at en ansatt skal følge opp 20–30 familier. Hun mener det går utover både kvaliteten og arbeidshverdagen til de ansatte.

– Blir sykemeldte

– Enkelte har opp til 40 familier de skal følge opp, og det er altfor mange i forhold til å gi den nødvendige og systematiske oppfølgingen, mener Kvisvik.

– De går ofte hjem med høye skuldre, og i kjølvannet av det ser vi at mange blir sykemeldte og at de slutter i tjenesten, sier Mimmi Kvisvik.

Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Arild Grande, mener regjeringen har gjort en for dårlig jobb med å øke bemanningen i barnevernet.

– Det legges ikke opp til noen økning i statsbudsjettet, og de strammer til kommuneøkonomien. Det vil ikke bedre kvaliteten, sier Grande.

Mener de satser

Statssekretær i barne- og likestillingsdepartementet, Kai-Morten Terning fra Frp, forteller at de har videreført arbeidet til den forrige regjeringen, og at de i 2017 vil satse på kompetanseheving i barnevernet.

– Vi har allerede øremerka 960 stillinger til barnevernet, og derfor er fristbruddene mindre nå enn før. Vi ønsker å øke kompetansen og det settes av 20 millioner kroner for å gjøre det, sier Terning.

Barnevernsleder i Steinkjer og Verran, Lene Rønning, forteller om en travel hverdag for mange barnevernsansatte.

– Jeg tror ikke det finnes en medarbeider i hele Norge som går hjem og tenker at i dag fikk jeg gjort alt jeg skulle. De allerede fleste tenker at dette var alt jeg fikk til, sier hun.

Maks 15 barn

Fellesorganisasjonen mener det burde vært en bemanningsnorm med maksimalt 15 barn per ansatt.

– Hvis du skal gjøre godt nok arbeid er 15 en kritisk grense når det blir for mye. Du må ha tid til folk for å bygge relasjoner, sier Rønning.

Men verken Arild Grande eller Kai-Morten Terning støtter denne tanken.

– Det er kommunene må selv gjøre egne vurderinger. Løsningen er ikke en nasjonal norm, sier Terning til NRK.