Mange bor i rasutsatte boliger

Mange av de som ble rammet av flom og ras i Trøndelag denne uka har opplevd det samme før, likevel fortsetter de å bo på samme plass.

• SE BÌLDENE: Ålen - dagen etter flommen

Ras like ved hjemmet

– Det verste er å gå og legge seg om kvelden når vi vet det er meldt mye nedbør, og bekkene rundt husene begynner å gå opp, sier Eva Kvaal.

Tirsdag opplevde hun at hele fjellsiden femti meter bortenfor husveggen hennes raste ut og blokkerte E14 i Flora i Stjørdal kommune.

• Les: – Tok mer hensyn til flomfare før

For bare elleve år siden skjedde det samme. Stig Arve Meådal pendler til jobb forbi den rasutsatte fjellsida hver dag, og synes ofte det er ekkelt.

– Vi unngår helst å reise når det er mørkt om kveldene, sier han stille.

Vil ikke flytte

Til tross for at fjellsiden rett ved husene til Meådal har rast flere ganger, fortsetter han og familien å bo på gården.

– Jeg har jo tatt over denne gården, og trives her. Det er 11 år siden sist det raste. Vi får håpe det går 11 år til neste ras.

De er ikke alene. Ifølge fungerende direktør Haavard Østhagen i skred- og vassdragsavdelingen i NVE er det mange som er utsatt dersom en naturkatastrofe skulle inntreffe.For flom gjelder det alle som bor nær vassdragene.

– I tillegg har alle som bor i bratt terreng. Der kan vi steinsprang skje når som helst. I perioder med mye nedbør kan det gå jordras.

Følger med på nedbøren

Et av de mest rasfarlige områdene i landet ligger i Verdal. I Leirådalen i Verdal fylles nedbørsmåleren til Erling Rygg fort opp.

Ute på gårdsplassen sin har han montert proft måleutstyr, og herifra har han jobbet som offisiell værobservatør for Meteorologisk institutt siden 1992. Tirsdag den 16. august blir en merkedag i værdagboka.

– 74,3 millimeter er rekord. Det har aldri regna så mye i Verdal.

• SE BILDENE: Flom i Trøndelag - galleri 1
• SE BILDENE: Flom i Trøndelag - galleri 2

Bekymret når det regner

For når det regner som verst har Rygg grunn til å bli litt bekymra. Under torva på gården er det 30 meter til man når fast grunn. Mye av dette er ustabil kvikkleire.

Få meter fra husveggene går det ei skråning som vitner om tragedier fra før i tida.

– Det flate området nedenfor gården her var bare en sump med leirsuppe. Det er gammel rasbunn fra Leirådalsraset, som gikk for 600 år siden.

Kvikkleire mange steder

– Mange steder i Verdal, Trøndelag, Østlandet og Nord-Norge er av kvikkleire, forteller Østhagen i NVE.

Det gjelder også flere byområder.

– Store deler av Trondheim sentrum og flere bydeler er bygd på leirgrunn.

Også på Østlandet er det mange som bor på leirområder.

– Den vanligste årsaken til leirras er menneskelig aktivitet. Derfor gjelder det å være veldig forsiktig med å gjøre inngrep i terrenget.

- At dere tør

Da Rygg og kona flytta fra Trondheim og til Verdal på 60-tallet, var det noen som reagerte.

– En nabo sa til oss: - At vi turte å flytte til Verdal.

– Vi tenker som så at vi går i fare uansett hvor vi går.

– De fleste dør der de bor

Skred- og vassdragsdirektør Haavard Østhagen ser ikke like lyst på rasfaren.

– Erfaringsmessig går det to til fire store fjellras i løpet av et århundre. Sist gang vi hadde slike ras var på 1930-tallet.

– Vi forbereder oss derfor på at det kan skje nye ras. De aller fleste som blir drept av skred blir tatt der de bor, og ikke der de kjører.

Verdalsraset 1893

Hør om Verdalsraset i 1893, et av de største rasulykkene i moderne tid, hvor 116 personer mistet livet:

Verdalsraset i 1893 - del 1. Oskar Arntsen og Bolette Ulvlid forteller om raset.

Verdalsraset i 1893 - del 2. Martin Overmo forteller om raset. Intervjuer Helge Kjenstad.

(Lenkene er hentet fra Nasjonalbiblioteket.)